[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Mangan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mangan
Basisdata
NavnMangan
SymbolMn
Atomnummer25
Utseendesølvfarget metallisk
Plass i periodesystemet
Gruppe7
Periode4
Blokkd
Kjemisk serietransisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt54,938045 u
Empirisk atomradius140 pm
Kalkulert atomradius161 pm
Kovalent atomradius139 pm
Elektronkonfigurasjon[Ar] 3d5 4s2
Elektroner per energinivå2, 8, 13, 2
Oksidasjonstilstander1, 2, 4, (5), 6, 7
Krystallstrukturα-Mn:kubisk romsentrert β-Mn:kubisk primitiv
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt1 246 °C
Kokepunkt2 061 °C
Molart volum7,35 · 10-6 /mol
Tetthet7 470 kg/m³
Hardhet6 (Mohs skala)
Fordampningsvarme226 kJ/mol
Smeltevarme12,05 kJ/mol
Damptrykk121 Pa ved 1 517 K
Lydfart5 150 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,55
Spesifikk varmekapasitet480 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne0,695 · 106 S/m
Termisk konduktivitet7,82 W/(m · K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Mangan er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Mn og atomnummer 25.

Manganforbindelser har vært i bruk siden prehistorisk tid. Maling med mangandioksid som fargepigment kan spores 17 000 år tilbake i tid. Både egypterne og romerne brukte manganforbindelser i glassfremstilling, enten for å fjerne eller for å tilsette farge i glasset. Mangan forekommer i jernmalmen som ble brukt av spartanerne, og det har vært spekulasjoner om den enestående hardheten i våpenstålet deres kom av at de uforvarende hadde laget jern-mangan-legeringer.

På 1600-tallet ble permanganat fremstilt av den tyske kjemikeren Johann Glauber til bruk i laboratorier. Ved midten av 1700-tallet var mangandioksid i bruk til fremstilling av klor (ved å blande mangandioksid i saltsyre blir klor frigjort).

Den svenske kjemikeren Carl Wilhelm Scheele var den første som forsto at mangan var et grunnstoff, og hans kollega Johan Gottlieb Gahn isolerte rent mangan i 1774 ved kjemisk reduksjon av mangandioksid med karbon. I begynnelsen av 1800-tallet hadde forskere begynt å utforske bruk av mangan som legeringsmateriale i stålproduksjon. I 1816 oppdaget man at mangan gjorde jern hardere uten å gjøre det sprøere.

Opphavet til navnet kommer fra fransk manganèse «svart Magnesia». Magnesia (et område i det som nå er Hellas) var funnstedet for magnes, to svarte mineraler hvorav det ene inneholdt mangan, og det andre magnesium.

Manganatomets elektronskall

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Mangan er et gråhvitt, hardt og svært sprøtt tungmetall. Det tilhører transisjonsmetallene og kan av utseende minne om jern. Det oksiderer i luft, men det dannes raskt et beskyttende oksidsjikt som stopper videre oksidering. I vann og i svake syrer blir det angrepet under utvikling av hydrogen. I pulverform kan mangan antennes.

Mangan har paramagnetiske egenskaper, som betyr at det blir magnetisert i et magnetfelt, men kan ikke gjøres til permanentmagnet.

Naturlig forekommende mangan består utelukkende av den stabile isotopen 55Mn. I tillegg finnes 25 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 53Mn med halveringstid 3,74 • 106 år, 54Mn med halveringstid 312,3 døgn og 52Mn med halveringstid 5,591 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 3 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt.[1]

CAS-nummer: 7439-96-5

Forekomst

[rediger | rediger kilde]

På verdensbasis finnes det store manganforekomster. I jordskorpen finnes det ca. 900 ppm, noe som gjør det til det nest vanligste tungmetallet etter jern. Det utvinnes hovedsakelig fra mineralet pyrolusitt (MnO2), på norsk ofte kalt brunstein. Over 80 % av forekomstene finnes i Sør-Afrika og Ukraina. Andre viktige forekomster er i Kina, Australia, Brasil, Gabon, India, og Mexico.

Mangan finnes også som knoller på bunnen på store havdyp.

Rent mangan

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]

Mangan er uunnværlig for jern og stålproduksjonen på grunn av sine egenskaper som legeringsmateriale. Jern og stålproduksjon står for 85–90 % av etterspørselen på verdensmarkedet. Blant annet er mangan en viktig komponent i lav-kostnads rustfritt stål og også brukt i aluminiumlegeringer.

Metallet brukes også sporadisk i mynter, blant annet i 1 og 2 euro-myntene i EU.

Biologisk betydning

[rediger | rediger kilde]

Mangan er et viktig sporstoff i levende organismer. Men eksponering for manganholdig røyk kan påvirke nervesystemet og gi håndtremor (skjelving).[2] Arbeidstilsynet har derfor satt grensen for innånding av respirabelt mangan i luft til 0.1 mg/m3. Arbeidere på manganverk og sveisere, særlig ved arbeid med harde stållegeringer, er ofte betydelig eksponert for mangan.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for mangan Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine.
  2. ^ Bast-Pettersen, R., Ellingsen, D. G., Hetland, S. M og Thomassen, Y. Neuropsychological function in manganese alloy plant workers International Archives of Occupational and Environmental Health 2004, 77 (4), 277–287.