Norges kontinentalsokkel

Geologisk er kontinentalsokkelen definert av en undersjøisk brem eller platå som avgrenses mot dyphavet av en brattere skråning, kalt kontinentalskråningen. Kontinentalskråningen leder videre ned til dyphavsområdene, som vanligvis består av havbunnskorpe. Geologisk er altså kontinentalsokkel definert på bakgrunn av vandyp og topografi, men det er også et krav at kontinentalsokkelen skal befinne seg på kontinental jordskorpe. Det betyr at Island ikke har noen kontinentalsokkel i geologisk forstand, siden Island ikke består av kontinental skorpe. Island har imidlertid sin rettslige kontinentalsokkel som grenser mot den norske.

Den norske kontinentalsokkelen er stort sett enkel å definere på denne måten, som vist på den nederste kartfiguren. Det er verdt å merke seg at Jan Mayen er bygget på en liten rest av kontinental skorpe som ble revet løs under dannelsen av Atlanterhavet. Selve kontinentalsokkelen er i geologisk forstand av nokså begrenset utbredelse, men politisk har dette ført til en stor utvidelse av norsk kontinentalsokkel. Årsaken er at alle kyststater uten videre har krav på en kontinentalsokkel på 200 nautiske mil ut fra kysten, uavhengig av geologiske forhold. Resultatet er at den politisk definerte norske kontinentalsokkelen strekker seg langt ut i dyphavet og dekker dermed et mye større areal enn den geologiske kontinentalsokkelen.

• kontinentalsokkel
• kontinentalsokkel – rettslige forhold
• nautisk mil