Erik Valkendorf

Valkendorf ble immatrikulert ved universitetet i Greifswald i 1491, hvor han året etter ble tildelt baccalaureus-graden. Senere fikk han også magistergraden, men det er uvisst når og hvor. Fra begynnelsen av 1490-årene må han ha vært ansatt i det kongelige kanselli. Som kanselligeistlig fikk han en rekke prelaturer og beneficier som embetslønn, blant annet flere prostier. Fra 1499 omtales Valkendorf som hertug Christians kansler (sekretær). Han fortsatte også i denne stillingen da Christian fra 1506 fungerte som visekonge i Norge.

Da erkebiskop Gaute Ivarsson døde i 1510, valgte domkapitlet Jens Krabbe til ny erkebiskop. Som en sterk tilhenger av riksrådskonstitusjonalismen hadde Gaute hatt et konfliktfylt forhold til hertug Christian. Hertugen ønsket derfor å plassere sin egen kansler i den viktige stillingen som erkebiskop, selv om Valkendorf etter eget utsagn måtte overtales. Med kong Hans’ gode forbindelser til kurien bød det ikke på problemer å få Valkendorf innsatt som erkebiskop.

Valkendorf var godt rustet for sin gjerning som erkebiskop. På mange felt var han forankret i gammel tradisjon, men han søkte også å stake ut nye kurser på basis av sitt allsidige erfaringsgrunnlag. Han var virksom på mange felt, ikke minst gjaldt dette forhold ved metropolitankirken (domkirken) i Nidaros. Her gikk han tungt inn med egne embetsinntekter for å utføre store reparasjonsarbeider på domkirken, særlig gjaldt dette oktogonen. Han kjøpte også en kostbar edelsten til Olav den helliges skrin, innstiftet en prebende ved domkirken og styrket kannikenes rettigheter.

Valkendorf hadde hele kirkeprovinsens interesse i sikte da han gikk i gang med å utarbeide felles liturgiske bøker. Han var den første i Norge som tok boktrykkerkunsten i bruk. Det var ledende kanniker ved Nidaros domkapittel som redigerte Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense, som ble trykt i henholdsvis København og Paris i 1519. Selv forfattet Valkendorf en beskrivelse av Finnmark, formet som et brev til pave Leo 10. Fremstillingen baserte seg delvis på inntrykk han selv hadde fått under en visitasreise til Finnmark. I Danmark støttet han en Saxo-utgave.

Vi vet ikke hvordan Erik Valkendorf så ut, men i 1876 laget Eilif Peterssen et historiemaleri som skildrer møtet mellom Valkendorf (den gang hertug Christians kansler), Dyveke og mor Sigbrit Willems i Bergen i 1507; maleriet finnes siden 1997 i Nasjonalmuseet.

Erik Valkendorfs våpenskjold viser en heraldisk rose, omkranset av tre vinger.

• Finmarkens beskrivelse, utgitt av Karl Henrik Karlsson og Gustav Storm i Det norske geografiske selskabs aarbog XII for 1900–1901, sidene 1–23 og 177f

• erkebiskop
• Norge i senmiddelalderen
• Valkendorf

• Daae, Ludvig (1897): «En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros», i Festskrift udgivet i Anledning af Trondhjems 900 Aars Jubilæum, sidene 176–187, Trondheim
• Dybdahl, Audun (2002): Nidaros Domkirkes og geistlighets kostbarheter, Trondheim
• Dybdahl, Audun: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 9, 2005
• Hamre, Lars (1943): Erkebiskop Erik Valkendorf: Trekk av hans liv og virke
• Hamre, Lars (1955): «Erik II – Valkendorfs archiepiscopat 1510–1522», i Arne Fjellbu med flere: Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, bind 1, side 508f
• Hamre, Lars: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 17, 1975
• Venge, Mikael: biografi i Dansk biografisk leksikon, tredje utgave (DBL3), bind 15, 1984