ACTH. Samspillet mellom hypofysens ACTH og binyrebarkens hormoner er et eksempel på en form for automatisk regulering som spiller en uhyre viktig rolle i organismens liv. I prinsippet går reguleringen ut på at virkningen kontrollerer årsaken. Prinsippet kalles med et engelsk uttrykk som er lånt fra elektronikken, for feedback (tilbakekobling). Når ACTH stimulerer utskillelsen av hormoner, som omvendt hemmer utskillelsen av ACTH, taler man om negativ feedback. Tegningen viser tre organer som reguleres fra hypofysen: skjoldkjertelen (D), binyrene (E) og eggstokkene (F). Feedbackmekanismen er angitt bare for binyrene. Impulsen (1), Corticotropin Releasing Factor (CRF), utgår fra hypothalamus (A), som stimulerer hypofysen (som er delt i en forlapp (B) og en baklapp (C)) til å avgi ACTH. Hormonet går med blodet (2) til binyrebarken. Binyrebarkens hormoner utskilles til organismen (3). Via blodet (4,5 og 6) hemmer hormonene hypothalamus og hypofysen. På den lille tegningen er hypofysen markert med hvitt.
Hypofysen. Skjematisk fremstilling av transportaktiviteten mellom hypothalamus og hypofysen. Hypothalamus produserer forskjellige hormoner som hemmer eller stimulerer utskillelsen av de enkelte hypofysehormonene. Den danner også to hormoner (antidiuretisk hormon og oksytocin) som lagres i og utskilles fra hypofysens baklapp (nevrohypofysen). Hypofysens forlapp (adenohypofysen) står i forbindelse med hypothalamus over et spesielt karsystem. Det er her påvist følgende proteohormoner: follikkelstimulerende hormon (FSH), luteiniserende hormon (LH), thyroideastimulerende/thyreotropt hormon (TSH), adrenokortikotropt hormon (ACTH), veksthormon (GH), foruten prolaktin (PRL). I hypofysens midtlapp dannes melanocyttstimulerende hormon (MSH).
ACTH er et lite proteinhormon som dannes i hypofysen og er en viktig del av kroppens stressrespons. Hormonet har som oppgave å stimulere vekst og utskillelse av spesielt glukokortikoider, men også mineralkortikoider og forstadier til kjønnshormoner fra binyrebarken.
Hormonet består av 39 aminosyrer og dannes etter spalting av prohormonet pro-opiomelanokortin (POMC). Hormonet ble tidligere utvunnet av hypofysen hos slaktedyr, men fremstilles nå syntetisk.
ACTH produseres i de kortikotrope cellene i hypofysens forlapp.
Utskillelsen i blodet er periodisk døgnet rundt, men særlig i de tidlige morgentimene før man våkner. Utskillelsen reguleres dels av konsentrasjonen av binyrebarkhormonet kortisol i blodet, slik at et fall i konsentrasjonen stimulerer hypofysen til å skille ut ACTH, som igjen påvirker binyrebarken (negativ tilbakekopling), og dels av CRH fra hypothalamus. Utskillelsen øker når organismen utsettes for belastning (stress).
Ektopisk ACTH-syndrom oppstår når ACTH dannes i maligne svulster, hyppigst ved lungekreft og karsinoide svulster. Hormonet kan avvike litt fra normalt ACTH, men stimulerer likevel binyren til økt syntese av binyrebarkhormoner og med mulig utvikling av Cushings syndrom til følge.
ACTH kan brukes ved diagnostisering av binyrebarksvikt. Primær binyrebarksvikt, også kjent som Addisons sykdom (sykdom i binyrene), vil kunne skilles fra sekundær binyrebarksvikt (mangel på ACTH) ved å stimulere binyrene med syntetisk ACTH og måle responsen (stigningen i kortisol).
ACTH-preparater kan noen ganger brukes i behandlingen av leddgikt og en sjelden gang også ved astma. Formålet er å stimulere binyrebarkens hormonproduksjon. Fordi ACTH brytes ned i fordøyelseskanalen, må hormonet gis ved innsprøytning. Halveringstiden til ACTH er også kort.
ACTH blir også brukt i behandling av Wests syndrom.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.