DOAJ (DOAJ: Directory of Open Access Journals), Dec 1, 2016
Norddalen in Troms County, Norway, is today a relatively secluded valley, but within grim and dar... more Norddalen in Troms County, Norway, is today a relatively secluded valley, but within grim and dark winter months in 1944-1945 war crimes were taken place under the direction of Nazi ideology and about 150 Russian prisoners of war lost their lives under the hand of the Third Reich. In the aftermath of the postwar period the valley and its nature has reclaimed and grown together with the remains of war, somewhat hidden from the public eye. Even today, this area is abundant in war remains, but have until recent received little attention from academia or heritage. While long “forgotten”, as subjects of a difficult and often overlooked history, these and other remains of war are today in the process of being included in the category of cultural heritage, and as such of significance in a local and national historical sense. This article looks at which factors comes into play in the transformation of the war remains, from being actively forgotten and omitted from an official, and in many ways canonized recollection, to be incorporated and categorized along with conventional cultural heritage. An important concern of this article is to critically scrutinize the transformation and transition from war remains to becoming heritage. Based on The Directorate of Cultural Heritage conservation strategies and The Ministry of Environment initiatives around war remains and cultural monuments, it is looked at the consequences of a possible protection. One of the main questions is whether and if protection will benefit war remains, or whether their incorporation into a category of cultural heritage will transform and waive them their individuality, character, value, existential dynamics and peculiar significance. Will a transition from being war remains to become heritage be at the expense of the structures and the things peculiarity and temporality?</p
Selve kappen kan tilgjengeliggjore. 1 artikkel er publisert i Primitive Tider i 2016, usikker pa ... more Selve kappen kan tilgjengeliggjore. 1 artikkel er publisert i Primitive Tider i 2016, usikker pa om det foreligger noen restriksjoner. 1 artikkel er enna ikke publisert, sa den har selvsagt restriksjoner. 2 av artiklene er eller blir publisert straks. Fennoscandia skriver: As for the other use of the file, due to publisher’s demand, there is a 6-months embargo (from the publication date) for free distribution of the electronic version. Noe lignende gjelder sikkert ogsa NAR-artikkelen. https://authorservices.taylorandfrancis.com/copyright-and-you/ Jeg er rett og slett usikker.
For the last decade, the World War II prisoner-of-war camp and battery at Sværholt in northernmos... more For the last decade, the World War II prisoner-of-war camp and battery at Sværholt in northernmost Norway have been objects of archaeological investigation. This article presents the results from excavations and associated studies, including new descriptions of extant structures and found artefacts, comparative osteological analyses of middens, and their implications. Our purpose in presenting these results is to: 1) explore what an extraordinary array of unearthed material can reveal about the conditions and fates of those involved in, or affected by, the German occupation during the war; 2) to show how the archaeology of Sværholt, with all its heterogeneity, leads us in a direction at variance with historical generalizations and expectations; 3) to convey how the extant ruins and remains provide affective glimpses into their formative causes: the abandonment and near-complete destruction of the battery, garrison, hamlet, and POW camp, during a few intense days of evacuation in November 1944.
For the last decade, the World War II prisoner-of-war camp and battery at Sværholt in northernmos... more For the last decade, the World War II prisoner-of-war camp and battery at Sværholt in northernmost Norway have been objects of archaeological investigation. This article presents the results from excavations and associated studies, including new descriptions of extant structures and found artefacts, comparative osteological analyses of middens, and their implications. Our purpose in pre- senting these results is to: 1) explore what an extraordinary array of unearthed material can reveal about the conditions and fates of those involved in, or a ected by, the German occupation during the war; 2) to show how the archaeology of Sværholt, with all its heterogeneity, leads us in a direction at variance with historical generalizations and expectations; 3) to convey how the extant ruins and remains provide a ective glimpses into their formative causes: the abandonment and near-complete destruction of the battery, garrison, hamlet, and POW camp, during a few intense days of evacuation in November 1944.
For the last decade, the World War II prisoner-of-war camp and battery at Sværholt in northernmos... more For the last decade, the World War II prisoner-of-war camp and battery at Sværholt in northernmost Norway have been objects of archaeological investigation. This article presents the results from excavations and associated studies, including new descriptions of extant structures and found artefacts, comparative osteological analyses of middens, and their implications. Our purpose in presenting these results is to: 1) explore what an extraordinary array of unearthed material can reveal about the conditions and fates of those involved in, or affected by, the German occupation during the war; 2) to show how the archaeology of Sværholt, with all its heterogeneity, leads us in a direction at variance with historical generalizations and expectations; 3) to convey how the extant ruins and remains provide affective glimpses into their formative causes: the abandonment and near-complete destruction of the battery, garrison, hamlet, and POW camp, during a few intense days of evacuation in November 1944.
This article examines how things contribute to an expanded and different understanding of context... more This article examines how things contribute to an expanded and different understanding of contexts that are usually reserved for historical inquiry. To show this, the article illustrates how archaeological investigations of World War II prison camps connected to the German defensive Lyngen Line in northern Norway have uncovered aspects that are absent or unavailable in historical sources. Accordingly, it is argued that archaeology of the recent past is not the ‘handmaiden to history’. How so? First, archaeological excavations and post-field work enable a unique material proximity and awareness. Secondly, fragmented artefacts offer new and different insights that do not rely on historical tropes. In conclusion, things are time witnesses that are not influenced by historical hindsight: they can present fragmented, unpleasant, personal and intimate aspects that are too trivial to be included in the grand narratives, but as archaeological investigations demonstrate, were fundamental to ...
Fangeleirer, kulturminnevern og arkeologi. Materielle erindringer fra Lyngenlinjen, 2019
Denne avhandlingen tar utgangspunkt i Lyngenstillingen, en tysk forsvarslinje som ble bygget i lø... more Denne avhandlingen tar utgangspunkt i Lyngenstillingen, en tysk forsvarslinje som ble bygget i løpet av høsten 1944 og vinteren 1945 i Storfjord, Troms fylke. Undersøkelsesområdet ligger i Norddalen, en forlengelse av Kitdalen som ligger innerst ved Lyngenfjorden. Her ligger restene etter fire tyske fangeleirer oppkalt etter østerrikske steder; Spittal, Mallnitz, Gastein og Kitzbühel. Hovedfokuset for avhandlingen har vært å se nærmere på hvordan en arkeologisk vinkling på fangeleirer kan gi andre og ukjente beretninger om krigen. Det er derfor benyttet ordinære arkeologiske metoder, herunder befaring, registrering og utgraving. Fangeleirene Spittal og Kitzbühel ble valgt ut for nærmere arkeologiske undersøkelser. Som del av forskningsprosjektet Object Matters har det vært naturlig å ta utgangspunkt i en slik materiell og gjenstandsorientert vinkling, en vinkling som allerede har resultert i nye perspektiver på moderne ruinlandskap. Fremfor å utvide det allerede rike teoretiske aspektet ved samtidsarkeologien, har det vært viktig å forankre dette arbeidet i en konkret arkeologisk kontekst, i dette tilfellet fangeleirer fra andre verdenskrig. Avhandlingen fokuserer på krigsminnenes endrede status i etterkrigstiden (artikkel A og D), hvordan en arkeologisk tilnærming kan belyse andre og tidligere glemte beretninger i leirene (artikkel B og C), samt hvordan krigsminnenes ofte negative og forvrengte fremtoning påvirker oss og våre omgivelser (artikkel A-D). De arkeologiske undersøkelsene av fangeleirene Spittal og Kitzbühel har brakt frem trekk ved krigens fysikalitet og annerledeshet. De viser også hvordan en arkeologisk tilnærming til en tidsperiode som i dagens disiplinære landskap oppleves som for ung og nær, og som for historisk dokumentert og studert, likevel er genuint arkeologisk. På bakgrunn av dette stilles det også spørsmål ved kulturminnevernets økende interesse for krigsminner, og hva som skjer med dem når blir oversatt inn i kulturminnevernets rådende diskurser. I hvilken grad blir krigsminners særegne identitet ivaretatt i møte med forvaltningen? Gjennom mitt eget feltarbeid har det også vært viktig å undersøke ruinenes og tingenes materielle utsagnskraft og hvilke alternative erindringer de kan belyse og fremkalle. De materielle beretningene har i stor grad vært utelatt fra de historiske fortellingene, noe som har medført at krigens mindre attraktive og mer banale og trivielle sider har kommet i skyggen. Men nettopp her ligger arkeologiens unike potensiale. Krigsminnenes og deres pågående forfall passer vanskelig inn i en kulturminneforvaltning som er bygget på verdi- og identitetskapning, og der fortiden låses i avgrensede epoker. Det arkeologiske materialet lar seg ikke lett innordne i eksisterende historiske fortellinger, og yter ofte motstand mot å la seg innpasse i en logisk og lineær tidslinje der fortiden konstant tilbakelegges. Slik sett har det mange likhetstrekk med den menneskelige hukommelse – det er ofte fragmentert og tidvis usammenhengende. De arkeologiske funnene som har framkommet gjennom mine undersøkelser gir derfor ingen ferdige, komplette og sammenhengende beretninger fra Spittal eller Kitzbühel. De gir derimot små innblikk i hendelser og hverdagslige situasjoner som ofte er frigjort fra historiens lineære forløp, overliggende korrekthet, og fastsatte preferanserammer. Gjennom tingenes varighet fremkommer en erindring som delvis er skjult og tidvis utilgjengelig, og som følgelig ikke alltid lar seg avdekke ved første forsøk.
De arkeologiske undersøkelsene av Kalvik krigsfangeleir ble gjennomført med finansiering fra Stat... more De arkeologiske undersøkelsene av Kalvik krigsfangeleir ble gjennomført med finansiering fra Statens Vegvesen, Nordland fylkeskommune og Riksantikvaren med bakgrunn i utbedring av E6 i Sørfold kommune, Nordland fylke. Undersøkelsen, som ble gjennomført av AHR ved UiT, Norges arktiske universitet, foregikk høsten 2017. Feltarbeidet inkluderte arkeologisk utgraving, detaljert dokumentasjon av synlige kulturminner, systematisk metallsøk samt prøvetaking for jordkjemiske analyser. Som en del av arbeidet har også skriftlige kilder samt kart- og fotomateriale blitt gjennomgått. Resultatene detaljerer kunnskapen om Kalvik fangeleir på flere områder med særlig vekt på fangenes dagligliv i fangeleiren. Både jordkjemi og arkeologiske resultater indikerer at leiren har vært inndelt i en forlegningsdel og en produksjonsdel. Funnmaterialet viser ulike typer produksjonsaktivitet både av privat karakter og av en type som har vært initiert av tyskerne. Dokumentasjonsmaterialet avdekker også flere ukjente detaljer ved leirens intrikate oppbygging og dens logistiske løsninger.
Arkeologisk registrering av Luftwaffe-leiren ved Gjøkåsen, 2020
Denne rapporten tar for seg en arkeologisk registering av kulturminner i og rundt Luftwaffe-leire... more Denne rapporten tar for seg en arkeologisk registering av kulturminner i og rundt Luftwaffe-leiren fra andre verdenskrig ved Gjøkåsen like sør-vest for Noatun. Leiren ligger sør i Pasvikdalen i Sør-Varanger kommune. Området som ble undersøkt ligger også innenfor den nordlige enden av Øvre Pasvik landskapsvernområde. Den arkeologiske undersøkelsen ble utført av arkeologer fra Universitetet i Tromsø for Øvre Pasvik nasjonalparkstyre som forvalter landskapsvernområdet. Formålet var hovedsakelig å kartlegge krigsminnene i og rundt leirområdet, men det ble også laget en oversikt over andre kulturminner i området som samiske boplasser. Den arkeologiske undersøkelsen besto av systematisk overflate registrering som strekte seg over to uker i august 2019. Til sammen ble det dokumentert 319 kulturminner i og rundt leirområdet, som inkluderer både krigsminner og samiske kulturminner. Blant de registrerte kulturminnene ble det observert 16 (17 med vei) forskjellige strukturtyper: 196 skytestillinger og 5 dekningsrom; 30 brakketufter; 13 depot; 10 gjerder; 9 tufter; 8 møddinger; 7 latriner; 7 masseuttak og 2 sand/grustak; 5 løpegraver; 4 brønner og 1 grøft; 1 utkikkstårn; 17 groper; 4 skoltesamiske tufter. Det ble også observert spor etter minst en krigsfangeleir like nord for det inngjerdede området til selve Luftwaffe-leiren. I tillegg ble det også utført en tilstandsanalyse på de registrerte kulturminnene. Analysen viser at krigsminnene har regelmessig i de siste årene blitt rammet av inngrep, som for eksempel forstyrrelse av undergrunn og fjerning av gjenstander. Det ble også observert at inngrepene har hovedsakelig rammet noen typer kulturminner, for eksempel så er brakketufter mer forstyrret enn skytterstillinger. Rapporten konkluderer med at Luftwaffe-leiren og kulturminnene i dette området ved Gjøkåsen har både en betydelig pedagogisk- og vitenskapelig verdi. For eksempel er sporene etter leiren relativt velbevarte og representerer samtidig en sjelden type krigsminne fra andre verdenskrig. Som en del av et landskapsvernområde, så er Luftwaffe-leiren ved Gjøkåsen et viktig eksempel på et sted hvor nyere tids kulturminner og natur vernes og kan forvaltes side om side. Rapporten viser også et svært godt potensiale for videre arkeologiske undersøkelser, forskning og kartlegging av kulturminner både fra krigen og nyere tid i Pasvik. Arkeologiske undersøkelser, registreringer og kartlegging av kulturminner vil derfor være gode verktøy til fremtidig forvaltning av for eksempel Øvre Pasvik landskapsvernområde, nasjonalpark og naturreservat. Det kan blant annet gi både forutsigbarhet i planlegging og åpne opp for samarbeid om forvaltning og formidling av kulturminner med blant andre Finland og Russland
War remains as cultural heritage:
Norddalen in Troms County, Norway, is today a relatively seclud... more War remains as cultural heritage: Norddalen in Troms County, Norway, is today a relatively secluded valley, but within grim and dark winter months in 1944-1945 war crimes were taken place under the direction of Nazi ideology and about 150 Russian prisoners of war lost their lives under the hand of the Third Reich. In the aftermath of the postwar period the valley and its nature has reclaimed and grown together with the remains of war, somewhat hidden from the public eye. Even today, this area is abundant in war remains, but have until recent received little attention from academia or heritage. While long “forgotten”, as subjects of a difficult and often overlooked history, these and other remains of war are today in the process of being included in the category of cultural heritage, and as such of significance in a local and national historical sense. This article looks at which factors comes into play in the transformation of the war remains, from being actively forgotten and omitted from an official, and in many ways canonized recollection, to be incorporated and categorized along with conventional cultural heritage. An important concern of this article is to critically scrutinize the transformation and transition from war remains to becoming heritage. Based on The Directorate of Cultural Heritage conservation strategies and The Ministry of Environment initiatives around war remains and cultural monuments, it is looked at the consequences of a possible protection. One of the main questions is whether and if protection will benefit war remains, or whether their incorporation into a category of cultural heritage will transform and waive them their individuality, character, value, existential dynamics and peculiar significance. Will a transition from being war remains to become heritage be at the expense of the structures and the things peculiarity and temporality?
DOAJ (DOAJ: Directory of Open Access Journals), Dec 1, 2016
Norddalen in Troms County, Norway, is today a relatively secluded valley, but within grim and dar... more Norddalen in Troms County, Norway, is today a relatively secluded valley, but within grim and dark winter months in 1944-1945 war crimes were taken place under the direction of Nazi ideology and about 150 Russian prisoners of war lost their lives under the hand of the Third Reich. In the aftermath of the postwar period the valley and its nature has reclaimed and grown together with the remains of war, somewhat hidden from the public eye. Even today, this area is abundant in war remains, but have until recent received little attention from academia or heritage. While long “forgotten”, as subjects of a difficult and often overlooked history, these and other remains of war are today in the process of being included in the category of cultural heritage, and as such of significance in a local and national historical sense. This article looks at which factors comes into play in the transformation of the war remains, from being actively forgotten and omitted from an official, and in many ways canonized recollection, to be incorporated and categorized along with conventional cultural heritage. An important concern of this article is to critically scrutinize the transformation and transition from war remains to becoming heritage. Based on The Directorate of Cultural Heritage conservation strategies and The Ministry of Environment initiatives around war remains and cultural monuments, it is looked at the consequences of a possible protection. One of the main questions is whether and if protection will benefit war remains, or whether their incorporation into a category of cultural heritage will transform and waive them their individuality, character, value, existential dynamics and peculiar significance. Will a transition from being war remains to become heritage be at the expense of the structures and the things peculiarity and temporality?</p
Selve kappen kan tilgjengeliggjore. 1 artikkel er publisert i Primitive Tider i 2016, usikker pa ... more Selve kappen kan tilgjengeliggjore. 1 artikkel er publisert i Primitive Tider i 2016, usikker pa om det foreligger noen restriksjoner. 1 artikkel er enna ikke publisert, sa den har selvsagt restriksjoner. 2 av artiklene er eller blir publisert straks. Fennoscandia skriver: As for the other use of the file, due to publisher’s demand, there is a 6-months embargo (from the publication date) for free distribution of the electronic version. Noe lignende gjelder sikkert ogsa NAR-artikkelen. https://authorservices.taylorandfrancis.com/copyright-and-you/ Jeg er rett og slett usikker.
For the last decade, the World War II prisoner-of-war camp and battery at Sværholt in northernmos... more For the last decade, the World War II prisoner-of-war camp and battery at Sværholt in northernmost Norway have been objects of archaeological investigation. This article presents the results from excavations and associated studies, including new descriptions of extant structures and found artefacts, comparative osteological analyses of middens, and their implications. Our purpose in presenting these results is to: 1) explore what an extraordinary array of unearthed material can reveal about the conditions and fates of those involved in, or affected by, the German occupation during the war; 2) to show how the archaeology of Sværholt, with all its heterogeneity, leads us in a direction at variance with historical generalizations and expectations; 3) to convey how the extant ruins and remains provide affective glimpses into their formative causes: the abandonment and near-complete destruction of the battery, garrison, hamlet, and POW camp, during a few intense days of evacuation in November 1944.
For the last decade, the World War II prisoner-of-war camp and battery at Sværholt in northernmos... more For the last decade, the World War II prisoner-of-war camp and battery at Sværholt in northernmost Norway have been objects of archaeological investigation. This article presents the results from excavations and associated studies, including new descriptions of extant structures and found artefacts, comparative osteological analyses of middens, and their implications. Our purpose in pre- senting these results is to: 1) explore what an extraordinary array of unearthed material can reveal about the conditions and fates of those involved in, or a ected by, the German occupation during the war; 2) to show how the archaeology of Sværholt, with all its heterogeneity, leads us in a direction at variance with historical generalizations and expectations; 3) to convey how the extant ruins and remains provide a ective glimpses into their formative causes: the abandonment and near-complete destruction of the battery, garrison, hamlet, and POW camp, during a few intense days of evacuation in November 1944.
For the last decade, the World War II prisoner-of-war camp and battery at Sværholt in northernmos... more For the last decade, the World War II prisoner-of-war camp and battery at Sværholt in northernmost Norway have been objects of archaeological investigation. This article presents the results from excavations and associated studies, including new descriptions of extant structures and found artefacts, comparative osteological analyses of middens, and their implications. Our purpose in presenting these results is to: 1) explore what an extraordinary array of unearthed material can reveal about the conditions and fates of those involved in, or affected by, the German occupation during the war; 2) to show how the archaeology of Sværholt, with all its heterogeneity, leads us in a direction at variance with historical generalizations and expectations; 3) to convey how the extant ruins and remains provide affective glimpses into their formative causes: the abandonment and near-complete destruction of the battery, garrison, hamlet, and POW camp, during a few intense days of evacuation in November 1944.
This article examines how things contribute to an expanded and different understanding of context... more This article examines how things contribute to an expanded and different understanding of contexts that are usually reserved for historical inquiry. To show this, the article illustrates how archaeological investigations of World War II prison camps connected to the German defensive Lyngen Line in northern Norway have uncovered aspects that are absent or unavailable in historical sources. Accordingly, it is argued that archaeology of the recent past is not the ‘handmaiden to history’. How so? First, archaeological excavations and post-field work enable a unique material proximity and awareness. Secondly, fragmented artefacts offer new and different insights that do not rely on historical tropes. In conclusion, things are time witnesses that are not influenced by historical hindsight: they can present fragmented, unpleasant, personal and intimate aspects that are too trivial to be included in the grand narratives, but as archaeological investigations demonstrate, were fundamental to ...
Fangeleirer, kulturminnevern og arkeologi. Materielle erindringer fra Lyngenlinjen, 2019
Denne avhandlingen tar utgangspunkt i Lyngenstillingen, en tysk forsvarslinje som ble bygget i lø... more Denne avhandlingen tar utgangspunkt i Lyngenstillingen, en tysk forsvarslinje som ble bygget i løpet av høsten 1944 og vinteren 1945 i Storfjord, Troms fylke. Undersøkelsesområdet ligger i Norddalen, en forlengelse av Kitdalen som ligger innerst ved Lyngenfjorden. Her ligger restene etter fire tyske fangeleirer oppkalt etter østerrikske steder; Spittal, Mallnitz, Gastein og Kitzbühel. Hovedfokuset for avhandlingen har vært å se nærmere på hvordan en arkeologisk vinkling på fangeleirer kan gi andre og ukjente beretninger om krigen. Det er derfor benyttet ordinære arkeologiske metoder, herunder befaring, registrering og utgraving. Fangeleirene Spittal og Kitzbühel ble valgt ut for nærmere arkeologiske undersøkelser. Som del av forskningsprosjektet Object Matters har det vært naturlig å ta utgangspunkt i en slik materiell og gjenstandsorientert vinkling, en vinkling som allerede har resultert i nye perspektiver på moderne ruinlandskap. Fremfor å utvide det allerede rike teoretiske aspektet ved samtidsarkeologien, har det vært viktig å forankre dette arbeidet i en konkret arkeologisk kontekst, i dette tilfellet fangeleirer fra andre verdenskrig. Avhandlingen fokuserer på krigsminnenes endrede status i etterkrigstiden (artikkel A og D), hvordan en arkeologisk tilnærming kan belyse andre og tidligere glemte beretninger i leirene (artikkel B og C), samt hvordan krigsminnenes ofte negative og forvrengte fremtoning påvirker oss og våre omgivelser (artikkel A-D). De arkeologiske undersøkelsene av fangeleirene Spittal og Kitzbühel har brakt frem trekk ved krigens fysikalitet og annerledeshet. De viser også hvordan en arkeologisk tilnærming til en tidsperiode som i dagens disiplinære landskap oppleves som for ung og nær, og som for historisk dokumentert og studert, likevel er genuint arkeologisk. På bakgrunn av dette stilles det også spørsmål ved kulturminnevernets økende interesse for krigsminner, og hva som skjer med dem når blir oversatt inn i kulturminnevernets rådende diskurser. I hvilken grad blir krigsminners særegne identitet ivaretatt i møte med forvaltningen? Gjennom mitt eget feltarbeid har det også vært viktig å undersøke ruinenes og tingenes materielle utsagnskraft og hvilke alternative erindringer de kan belyse og fremkalle. De materielle beretningene har i stor grad vært utelatt fra de historiske fortellingene, noe som har medført at krigens mindre attraktive og mer banale og trivielle sider har kommet i skyggen. Men nettopp her ligger arkeologiens unike potensiale. Krigsminnenes og deres pågående forfall passer vanskelig inn i en kulturminneforvaltning som er bygget på verdi- og identitetskapning, og der fortiden låses i avgrensede epoker. Det arkeologiske materialet lar seg ikke lett innordne i eksisterende historiske fortellinger, og yter ofte motstand mot å la seg innpasse i en logisk og lineær tidslinje der fortiden konstant tilbakelegges. Slik sett har det mange likhetstrekk med den menneskelige hukommelse – det er ofte fragmentert og tidvis usammenhengende. De arkeologiske funnene som har framkommet gjennom mine undersøkelser gir derfor ingen ferdige, komplette og sammenhengende beretninger fra Spittal eller Kitzbühel. De gir derimot små innblikk i hendelser og hverdagslige situasjoner som ofte er frigjort fra historiens lineære forløp, overliggende korrekthet, og fastsatte preferanserammer. Gjennom tingenes varighet fremkommer en erindring som delvis er skjult og tidvis utilgjengelig, og som følgelig ikke alltid lar seg avdekke ved første forsøk.
De arkeologiske undersøkelsene av Kalvik krigsfangeleir ble gjennomført med finansiering fra Stat... more De arkeologiske undersøkelsene av Kalvik krigsfangeleir ble gjennomført med finansiering fra Statens Vegvesen, Nordland fylkeskommune og Riksantikvaren med bakgrunn i utbedring av E6 i Sørfold kommune, Nordland fylke. Undersøkelsen, som ble gjennomført av AHR ved UiT, Norges arktiske universitet, foregikk høsten 2017. Feltarbeidet inkluderte arkeologisk utgraving, detaljert dokumentasjon av synlige kulturminner, systematisk metallsøk samt prøvetaking for jordkjemiske analyser. Som en del av arbeidet har også skriftlige kilder samt kart- og fotomateriale blitt gjennomgått. Resultatene detaljerer kunnskapen om Kalvik fangeleir på flere områder med særlig vekt på fangenes dagligliv i fangeleiren. Både jordkjemi og arkeologiske resultater indikerer at leiren har vært inndelt i en forlegningsdel og en produksjonsdel. Funnmaterialet viser ulike typer produksjonsaktivitet både av privat karakter og av en type som har vært initiert av tyskerne. Dokumentasjonsmaterialet avdekker også flere ukjente detaljer ved leirens intrikate oppbygging og dens logistiske løsninger.
Arkeologisk registrering av Luftwaffe-leiren ved Gjøkåsen, 2020
Denne rapporten tar for seg en arkeologisk registering av kulturminner i og rundt Luftwaffe-leire... more Denne rapporten tar for seg en arkeologisk registering av kulturminner i og rundt Luftwaffe-leiren fra andre verdenskrig ved Gjøkåsen like sør-vest for Noatun. Leiren ligger sør i Pasvikdalen i Sør-Varanger kommune. Området som ble undersøkt ligger også innenfor den nordlige enden av Øvre Pasvik landskapsvernområde. Den arkeologiske undersøkelsen ble utført av arkeologer fra Universitetet i Tromsø for Øvre Pasvik nasjonalparkstyre som forvalter landskapsvernområdet. Formålet var hovedsakelig å kartlegge krigsminnene i og rundt leirområdet, men det ble også laget en oversikt over andre kulturminner i området som samiske boplasser. Den arkeologiske undersøkelsen besto av systematisk overflate registrering som strekte seg over to uker i august 2019. Til sammen ble det dokumentert 319 kulturminner i og rundt leirområdet, som inkluderer både krigsminner og samiske kulturminner. Blant de registrerte kulturminnene ble det observert 16 (17 med vei) forskjellige strukturtyper: 196 skytestillinger og 5 dekningsrom; 30 brakketufter; 13 depot; 10 gjerder; 9 tufter; 8 møddinger; 7 latriner; 7 masseuttak og 2 sand/grustak; 5 løpegraver; 4 brønner og 1 grøft; 1 utkikkstårn; 17 groper; 4 skoltesamiske tufter. Det ble også observert spor etter minst en krigsfangeleir like nord for det inngjerdede området til selve Luftwaffe-leiren. I tillegg ble det også utført en tilstandsanalyse på de registrerte kulturminnene. Analysen viser at krigsminnene har regelmessig i de siste årene blitt rammet av inngrep, som for eksempel forstyrrelse av undergrunn og fjerning av gjenstander. Det ble også observert at inngrepene har hovedsakelig rammet noen typer kulturminner, for eksempel så er brakketufter mer forstyrret enn skytterstillinger. Rapporten konkluderer med at Luftwaffe-leiren og kulturminnene i dette området ved Gjøkåsen har både en betydelig pedagogisk- og vitenskapelig verdi. For eksempel er sporene etter leiren relativt velbevarte og representerer samtidig en sjelden type krigsminne fra andre verdenskrig. Som en del av et landskapsvernområde, så er Luftwaffe-leiren ved Gjøkåsen et viktig eksempel på et sted hvor nyere tids kulturminner og natur vernes og kan forvaltes side om side. Rapporten viser også et svært godt potensiale for videre arkeologiske undersøkelser, forskning og kartlegging av kulturminner både fra krigen og nyere tid i Pasvik. Arkeologiske undersøkelser, registreringer og kartlegging av kulturminner vil derfor være gode verktøy til fremtidig forvaltning av for eksempel Øvre Pasvik landskapsvernområde, nasjonalpark og naturreservat. Det kan blant annet gi både forutsigbarhet i planlegging og åpne opp for samarbeid om forvaltning og formidling av kulturminner med blant andre Finland og Russland
War remains as cultural heritage:
Norddalen in Troms County, Norway, is today a relatively seclud... more War remains as cultural heritage: Norddalen in Troms County, Norway, is today a relatively secluded valley, but within grim and dark winter months in 1944-1945 war crimes were taken place under the direction of Nazi ideology and about 150 Russian prisoners of war lost their lives under the hand of the Third Reich. In the aftermath of the postwar period the valley and its nature has reclaimed and grown together with the remains of war, somewhat hidden from the public eye. Even today, this area is abundant in war remains, but have until recent received little attention from academia or heritage. While long “forgotten”, as subjects of a difficult and often overlooked history, these and other remains of war are today in the process of being included in the category of cultural heritage, and as such of significance in a local and national historical sense. This article looks at which factors comes into play in the transformation of the war remains, from being actively forgotten and omitted from an official, and in many ways canonized recollection, to be incorporated and categorized along with conventional cultural heritage. An important concern of this article is to critically scrutinize the transformation and transition from war remains to becoming heritage. Based on The Directorate of Cultural Heritage conservation strategies and The Ministry of Environment initiatives around war remains and cultural monuments, it is looked at the consequences of a possible protection. One of the main questions is whether and if protection will benefit war remains, or whether their incorporation into a category of cultural heritage will transform and waive them their individuality, character, value, existential dynamics and peculiar significance. Will a transition from being war remains to become heritage be at the expense of the structures and the things peculiarity and temporality?
Uploads
Papers
De arkeologiske undersøkelsene av fangeleirene Spittal og Kitzbühel har brakt frem trekk ved krigens fysikalitet og annerledeshet. De viser også hvordan en arkeologisk tilnærming til en tidsperiode som i dagens disiplinære landskap oppleves som for ung og nær, og som for historisk dokumentert og studert, likevel er genuint arkeologisk. På bakgrunn av dette stilles det også spørsmål ved kulturminnevernets økende interesse for krigsminner, og hva som skjer med dem når blir oversatt inn i kulturminnevernets rådende diskurser. I hvilken grad blir krigsminners særegne identitet ivaretatt i møte med forvaltningen? Gjennom mitt eget feltarbeid har det også vært viktig å undersøke ruinenes og tingenes materielle utsagnskraft og hvilke alternative erindringer de kan belyse og fremkalle. De materielle beretningene har i stor grad vært utelatt fra de historiske fortellingene, noe som har medført at krigens mindre attraktive og mer banale og trivielle sider har kommet i skyggen. Men nettopp her ligger arkeologiens unike potensiale. Krigsminnenes og deres pågående forfall passer vanskelig inn i en kulturminneforvaltning som er bygget på verdi- og identitetskapning, og der fortiden låses i avgrensede epoker. Det arkeologiske materialet lar seg ikke lett innordne i eksisterende historiske fortellinger, og yter ofte motstand mot å la seg innpasse i en logisk og lineær tidslinje der fortiden konstant tilbakelegges. Slik sett har det mange likhetstrekk med den menneskelige hukommelse – det er ofte fragmentert og tidvis usammenhengende. De arkeologiske funnene som har framkommet gjennom mine undersøkelser gir derfor ingen ferdige, komplette og sammenhengende beretninger fra Spittal eller Kitzbühel. De gir derimot små innblikk i hendelser og hverdagslige situasjoner som ofte er frigjort fra historiens lineære forløp, overliggende korrekthet, og fastsatte preferanserammer. Gjennom tingenes varighet fremkommer en erindring som delvis er skjult og tidvis utilgjengelig, og som følgelig ikke alltid lar seg avdekke ved første forsøk.
Norddalen in Troms County, Norway, is today a relatively secluded valley, but within grim and dark winter months in 1944-1945 war crimes were taken place under the direction of Nazi ideology and about 150 Russian prisoners of war lost their lives under the hand of the Third Reich. In the aftermath of the postwar period the valley and its nature has reclaimed and grown together with the remains of war, somewhat hidden from the public eye. Even today, this area is abundant in war remains, but have until recent received little attention from academia or heritage. While long “forgotten”, as subjects of a difficult and often overlooked history, these and other remains of war are today in the process of being included in the category of cultural heritage, and as such of significance in a local and national historical sense.
This article looks at which factors comes into play in the transformation of the war remains, from being actively forgotten and omitted from an official, and in many ways canonized recollection, to be incorporated and categorized along with conventional cultural heritage. An important concern of this article is to critically scrutinize the transformation and transition from war remains to becoming heritage. Based on The Directorate of Cultural Heritage conservation strategies and The Ministry of Environment initiatives around war remains and cultural monuments, it is looked at the consequences of a possible protection. One of the main questions is whether and if protection will benefit war remains, or whether their incorporation into a category of cultural heritage will transform and waive them their individuality, character, value, existential dynamics and peculiar significance. Will a transition from being war remains to become heritage be at the expense of the structures and the things peculiarity and temporality?
De arkeologiske undersøkelsene av fangeleirene Spittal og Kitzbühel har brakt frem trekk ved krigens fysikalitet og annerledeshet. De viser også hvordan en arkeologisk tilnærming til en tidsperiode som i dagens disiplinære landskap oppleves som for ung og nær, og som for historisk dokumentert og studert, likevel er genuint arkeologisk. På bakgrunn av dette stilles det også spørsmål ved kulturminnevernets økende interesse for krigsminner, og hva som skjer med dem når blir oversatt inn i kulturminnevernets rådende diskurser. I hvilken grad blir krigsminners særegne identitet ivaretatt i møte med forvaltningen? Gjennom mitt eget feltarbeid har det også vært viktig å undersøke ruinenes og tingenes materielle utsagnskraft og hvilke alternative erindringer de kan belyse og fremkalle. De materielle beretningene har i stor grad vært utelatt fra de historiske fortellingene, noe som har medført at krigens mindre attraktive og mer banale og trivielle sider har kommet i skyggen. Men nettopp her ligger arkeologiens unike potensiale. Krigsminnenes og deres pågående forfall passer vanskelig inn i en kulturminneforvaltning som er bygget på verdi- og identitetskapning, og der fortiden låses i avgrensede epoker. Det arkeologiske materialet lar seg ikke lett innordne i eksisterende historiske fortellinger, og yter ofte motstand mot å la seg innpasse i en logisk og lineær tidslinje der fortiden konstant tilbakelegges. Slik sett har det mange likhetstrekk med den menneskelige hukommelse – det er ofte fragmentert og tidvis usammenhengende. De arkeologiske funnene som har framkommet gjennom mine undersøkelser gir derfor ingen ferdige, komplette og sammenhengende beretninger fra Spittal eller Kitzbühel. De gir derimot små innblikk i hendelser og hverdagslige situasjoner som ofte er frigjort fra historiens lineære forløp, overliggende korrekthet, og fastsatte preferanserammer. Gjennom tingenes varighet fremkommer en erindring som delvis er skjult og tidvis utilgjengelig, og som følgelig ikke alltid lar seg avdekke ved første forsøk.
Norddalen in Troms County, Norway, is today a relatively secluded valley, but within grim and dark winter months in 1944-1945 war crimes were taken place under the direction of Nazi ideology and about 150 Russian prisoners of war lost their lives under the hand of the Third Reich. In the aftermath of the postwar period the valley and its nature has reclaimed and grown together with the remains of war, somewhat hidden from the public eye. Even today, this area is abundant in war remains, but have until recent received little attention from academia or heritage. While long “forgotten”, as subjects of a difficult and often overlooked history, these and other remains of war are today in the process of being included in the category of cultural heritage, and as such of significance in a local and national historical sense.
This article looks at which factors comes into play in the transformation of the war remains, from being actively forgotten and omitted from an official, and in many ways canonized recollection, to be incorporated and categorized along with conventional cultural heritage. An important concern of this article is to critically scrutinize the transformation and transition from war remains to becoming heritage. Based on The Directorate of Cultural Heritage conservation strategies and The Ministry of Environment initiatives around war remains and cultural monuments, it is looked at the consequences of a possible protection. One of the main questions is whether and if protection will benefit war remains, or whether their incorporation into a category of cultural heritage will transform and waive them their individuality, character, value, existential dynamics and peculiar significance. Will a transition from being war remains to become heritage be at the expense of the structures and the things peculiarity and temporality?