Norsk tidsskrift for logopedi 2013 ;Vol. 59.(1) s. 18-26
I logopedisk arbeid og i forskning innenfor ulike fagfelt (språkvitenskap, logopedi, psykologi) t... more I logopedisk arbeid og i forskning innenfor ulike fagfelt (språkvitenskap, logopedi, psykologi) trenger vi kunnskap om forskjellige egenskaper ved enkeltord. Hittil har det ikke eksistert noen samlet oversikt over ulike egenskaper ved en større gruppe norske ord. I februar 2013 ble imidlertid «Ordforrådet» lansert. Dette er en leksikalsk database med
drøyt 1600 norske ord der man kan finne opplysninger om en mengde ulike egenskaper ved ordene. I denne artikkelen presenterer vi «Ordforrådet» nærmere.
Artikkelen presenterer en norsk kasusstudie av hvordan en afasirammet mann mestrer fortidsbøyning... more Artikkelen presenterer en norsk kasusstudie av hvordan en afasirammet mann mestrer fortidsbøyning av verb i fri samtale og i en kontrollert testsituasjon. Resultatet av studien viser en markant forskjell mellom de to situasjonene. I fri samtale bruker den afasirammede svært få verb og svært få fortidsbøyde former. Til tross for dette greier han ved hjelp av ulike strategier og i samarbeid med samtalepartneren sin å formidle at det han snakker om, er noe fortidig. I testsituasjonen skårer den afasirammede meget høyt (83 % korrekte responser), men han gjør også noen interessante feil. Resultatet av studien diskuteres i forhold til spørsmål om språklig og kommunikativ kompetanse, strukturering av det mentale leksikon, samt i forhold til implikasjoner for beskrivelse og terapi av afasirammede. Studien viser også hvordan lingvistisk kunnskap kan brukes i beskrivelse og analyse av patologisk avvikende språk, og hvordan denne typen språk kan bidra til lingvistisk innsikt. Som en kasusstudi...
norsk tillater konstruksjoner der modalverba ville, måtte, skulle, kunne og burde står som eneste... more norsk tillater konstruksjoner der modalverba ville, måtte, skulle, kunne og burde står som eneste verb med et retningsadverbial som utfylling, jf. han vil hjem nå. i denne artikkelen viser vi at selv om det er et nært forhold mellom denne konstruksjonen og den tilsvarende med et etterfølgende infinitt verb, som han vil dra hjem nå, er det klare forskjeller både i hvor hyppig de to konstruksjonene forekommer, og i hvilke modalverb som kan opptre i dem. Vi gir en semantisk analyse av verba og de to konstruksjonene som langt på vei gjør rede for forskjellene i frekvens mellom verba i konstruksjonen uten infinitt. analysen gjør også rede for noen særegenheter ved verbet kunne brukt med retningsadverbial og for det forholdet at hun vil til Oslo er helt akseptabel norsk, mens hun vil fra Oslo ikke er det. Til slutt i artikkelen gir vi en konstruksjonsgrammatisk analyse av forholdet mellom konstruksjonstypen uten etterfølgende infinitt verb og konstruksjonstypen med infinitt verb.
Journal of Interactional Research in Communication Disorders, 2014
ABSTRACT The present study applies conversation analysis in order to describe the form and functi... more ABSTRACT The present study applies conversation analysis in order to describe the form and function of co-constructed turns in conversations involving one or more persons who stutter. Co-constructed turns are turns at talk that are produced by more than one speaker in such a way that the turn is initiated by one speaker and completed by another. Examples in the data are classified according to an existing taxonomy distinguishing between slot fillers, extensions and completions. All these types are found in our data, albeit to different extents. External as well as internal reasons for this distributional variation are discussed. The main aim of the study is to illustrate the need for qualitative, context-sensitive approaches to research on verbal interaction in the field of fluency disorders and to focus on some clinical implications of such research findings.
Denne artikkelen presenterer resultatene av en skriftlig spørreundersøkelse om hvordan logopeder ... more Denne artikkelen presenterer resultatene av en skriftlig spørreundersøkelse om hvordan logopeder i Norge kartlegger og dokumenterer i sitt arbeid med voksne med afasi. Spørreskjemaet som ble brukt, er basert på en tilsvarende amerikansk undersøkelse, men det er oversatt og tilrettelagt for norske forhold. Der det er naturlig, sammenligner vi resultatene fra de to undersøkelsene. Resultatene i den norske undersøkelsen bygger på svar fra 98 afasilogopeder fra hele landet.
Norsk tidsskrift for logopedi 2013 ;Vol. 59.(1) s. 18-26
I logopedisk arbeid og i forskning innenfor ulike fagfelt (språkvitenskap, logopedi, psykologi) t... more I logopedisk arbeid og i forskning innenfor ulike fagfelt (språkvitenskap, logopedi, psykologi) trenger vi kunnskap om forskjellige egenskaper ved enkeltord. Hittil har det ikke eksistert noen samlet oversikt over ulike egenskaper ved en større gruppe norske ord. I februar 2013 ble imidlertid «Ordforrådet» lansert. Dette er en leksikalsk database med
drøyt 1600 norske ord der man kan finne opplysninger om en mengde ulike egenskaper ved ordene. I denne artikkelen presenterer vi «Ordforrådet» nærmere.
Artikkelen presenterer en norsk kasusstudie av hvordan en afasirammet mann mestrer fortidsbøyning... more Artikkelen presenterer en norsk kasusstudie av hvordan en afasirammet mann mestrer fortidsbøyning av verb i fri samtale og i en kontrollert testsituasjon. Resultatet av studien viser en markant forskjell mellom de to situasjonene. I fri samtale bruker den afasirammede svært få verb og svært få fortidsbøyde former. Til tross for dette greier han ved hjelp av ulike strategier og i samarbeid med samtalepartneren sin å formidle at det han snakker om, er noe fortidig. I testsituasjonen skårer den afasirammede meget høyt (83 % korrekte responser), men han gjør også noen interessante feil. Resultatet av studien diskuteres i forhold til spørsmål om språklig og kommunikativ kompetanse, strukturering av det mentale leksikon, samt i forhold til implikasjoner for beskrivelse og terapi av afasirammede. Studien viser også hvordan lingvistisk kunnskap kan brukes i beskrivelse og analyse av patologisk avvikende språk, og hvordan denne typen språk kan bidra til lingvistisk innsikt. Som en kasusstudi...
norsk tillater konstruksjoner der modalverba ville, måtte, skulle, kunne og burde står som eneste... more norsk tillater konstruksjoner der modalverba ville, måtte, skulle, kunne og burde står som eneste verb med et retningsadverbial som utfylling, jf. han vil hjem nå. i denne artikkelen viser vi at selv om det er et nært forhold mellom denne konstruksjonen og den tilsvarende med et etterfølgende infinitt verb, som han vil dra hjem nå, er det klare forskjeller både i hvor hyppig de to konstruksjonene forekommer, og i hvilke modalverb som kan opptre i dem. Vi gir en semantisk analyse av verba og de to konstruksjonene som langt på vei gjør rede for forskjellene i frekvens mellom verba i konstruksjonen uten infinitt. analysen gjør også rede for noen særegenheter ved verbet kunne brukt med retningsadverbial og for det forholdet at hun vil til Oslo er helt akseptabel norsk, mens hun vil fra Oslo ikke er det. Til slutt i artikkelen gir vi en konstruksjonsgrammatisk analyse av forholdet mellom konstruksjonstypen uten etterfølgende infinitt verb og konstruksjonstypen med infinitt verb.
Journal of Interactional Research in Communication Disorders, 2014
ABSTRACT The present study applies conversation analysis in order to describe the form and functi... more ABSTRACT The present study applies conversation analysis in order to describe the form and function of co-constructed turns in conversations involving one or more persons who stutter. Co-constructed turns are turns at talk that are produced by more than one speaker in such a way that the turn is initiated by one speaker and completed by another. Examples in the data are classified according to an existing taxonomy distinguishing between slot fillers, extensions and completions. All these types are found in our data, albeit to different extents. External as well as internal reasons for this distributional variation are discussed. The main aim of the study is to illustrate the need for qualitative, context-sensitive approaches to research on verbal interaction in the field of fluency disorders and to focus on some clinical implications of such research findings.
Denne artikkelen presenterer resultatene av en skriftlig spørreundersøkelse om hvordan logopeder ... more Denne artikkelen presenterer resultatene av en skriftlig spørreundersøkelse om hvordan logopeder i Norge kartlegger og dokumenterer i sitt arbeid med voksne med afasi. Spørreskjemaet som ble brukt, er basert på en tilsvarende amerikansk undersøkelse, men det er oversatt og tilrettelagt for norske forhold. Der det er naturlig, sammenligner vi resultatene fra de to undersøkelsene. Resultatene i den norske undersøkelsen bygger på svar fra 98 afasilogopeder fra hele landet.
Uploads
drøyt 1600 norske ord der man kan finne opplysninger om en mengde ulike egenskaper ved ordene. I denne artikkelen presenterer vi «Ordforrådet» nærmere.
drøyt 1600 norske ord der man kan finne opplysninger om en mengde ulike egenskaper ved ordene. I denne artikkelen presenterer vi «Ordforrådet» nærmere.