Gammelt voltmeter (instrument for måling av elektrisk spenning, angitt i volt).
Volt er avledet SI-enhet for elektrisk potensial, elektrisk spenning og elektromotorisk spenning. Symbolet for volt er V.
Volt ble i 1880-årene godkjent som praktisk enhet for spenning, lik 108 elektromagnetiske CGS-enheter (absolutt volt). Se også elektrisitet (måleenheter).
Måleteknisk var denne størrelsen vanskelig å bestemme. Den 4. internasjonale elektriske kongress definerte derfor i 1893 internasjonal volt ved å fastlegge spenningen til Clarks element til 1,434 V. I 1911 ble Clarks element erstattet med westonelementet med spenning 1,0183 V, ved temperaturen 20 °C, som normal.
På grunn av forbedret måleteknikk vedtok CGPM i 1948 den definisjonen som nå brukes, og som er identisk med den opprinnelige definisjonen av absolutt volt. Westonelementets spenning var da bestemt til 1,018 64 V, slik at en internasjonal volt ble lik 1,000 33 V. Westonelementet ble fortsatt brukt som normal ved instrumentjustering.
I 1988 godkjente Generalkonferansen for mål og vekt at volt fra 1990 måleteknisk skal være definert ved at den såkalte Josephson-konstanten KJ = 2e/h er satt lik 4,835 979 · 1014 Hz/V. Samtidig ble det vedtatt å fastlegge enheten for resistans, ohm, ved hjelp av von Klitzing-konstanten.
Bestemmelsene forandrer ikke definisjonen av enhetene, men gir nøyaktigere verdier enn dem som kan fastlegges direkte fra definisjonene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.