vektstabilitet (sjøvesen)

Vekt plassert høyt eller lavt i skipet, vil henholdsvis heve eller senke skipets felles tyngdesenter (G). Flyttes en andel av vektmassene ut til en av sidene, forskyves også tyngdesenteret mot den samme siden.

Et skips vektstabilitet er delvis bestemt av skipskonstruktøren, men påvirkes mest av lasteoffiseren om bord. Hensikten er å bygge eller laste skipet slik at tyngdepunktet (G) ligger på skipets senterlinje, altså på midten, og at det ikke ligger for høyt i skipet.

Innen laste- og stabilitetslære gjelder følgende prinsipp om vektstabilitet: Skipets tyngdesenter vil forflytte seg mot den tilførte vektens (for eksempel lastens) tyngdesenter, og bort fra vekt som eventuelt fjernes fra skipet. Videre vil skipets tyngdesenter forflytte seg parallelt med tyngdesenteret til vekt om bord som forflyttes, slik figur 2 viser. Vekt om bord som forflyttes oppover, vil heve skipets tyngdepunkt, som svekker stabiliteten. Vekt som forflyttes ned, vil senke tyngdepunktet og øke stabiliteten.

Avstanden som skipets felles tyngdepunkt forflytter seg (GG₁) oppgis i meter. Den bestemmes av vekten til det som flyttes på (w), avstanden den flyttes (d), og fartøyets totalvekt (W). Dette uttrykkes med formelen:

\[GG_1=\frac{w \times d}{W}\]

For eksempel kan et skip på 7000 tonn forflytte 100 tonn med last 8 meter til siden:

\[GG_1 = \frac{100 t \times 8 m}{7000 t} = 0{,}11 m\]

Kjenner en til skipets metasenterhøyde (GM), altså avstanden mellom tyngdepunkt og metasenter, kan en regne ut skipets krengevinkel trigonometrisk. For eksempel kan denne høyden være 0,5 meter:

\[\tan \theta= \frac{GG_1}{GM}=\tan^{-}\frac{0{,}11m}{0{,}5m}= 12{,}41°\]

Skipet vil krenge 12 grader, hvor tyngdepunkt og oppdriftspunkt balanserer seg i en ny likevektstilling.

• metasenter
• tyngdepunkt
• flytestabilitet
• effekt av fri væskeoverflate
• formstabilitet – sjøvesen