vannføringsmåling

Vannføringsmåling, måling av det vannvolum som per tidsenhet passerer et tverrsnitt i et vassdrag eller strømmer gjennom f.eks. rørledninger eller luker. Vannføringen oppgis oftest som kubikkmeter per sekund (m³/s) eller liter per sekund (l/s).

Metodene for måling av vannføring har varierende nøyaktighet. Sikrest skjer vannføringsmåling ved direkte oppsamling i en beholder med kjent volum, men denne metoden er ikke egnet ved større vannføringer.

I elver, større åpne kanaler, rør o.l. måles vannhastigheten i en rekke punkter jevnt fordelt over et tverrsnitt, som må være mest mulig nøyaktig bestemt med hensyn til avstand og dyp. Hastigheten måles ved hjelp av en strømmåler, «flygel» (av ty. flügel, 'vinge'). Strømmåleren er en liten propell som roterer i vannstrømmen Vannhastigheten i målepunktene brukes til å beregne vannføringen Dette er den vanligste metoden for vannføringsmåling i rolig flytende elver.

Ved mindre vannføringer i elver og kanaler brukes også overfalls-dammer med skarpkantet overfallsprofil, f.eks. V-profil hvor hele vannmengden strømmer fritt ut i luften under profilet. Vannspeilets høyde bak overfallskanten måles, og vannføringen kan beregnes med bruk av en formel som er spesiell for profilet

Saltfortynningsmetoder kan brukes i turbulente elver (og i store rør). Man tilfører en viss mengde finkornet koksalt som løser seg raskt i vannstrømmen. Nedenfor tilsetningspunktet blir det en "saltbølge" med forbigående økt saltkonsentrasjon og konduktivitet som måles i passende avstand nedenfor doseringspunktet (dvs. der en antar at konsentrasjonen har blitt homogen i hele måletverrsnittet). Vannføringen beregnes ved hjelp av en formel som tar hensyn til temperatur og saltkonsentrasjon før doseringspunktet.I tillegg til salt kan også fargestoffer og kortlivede radioaktive stoffer brukes som sporstoffer ved vannføringsmålinger.

Blant flere andre metoder for vannføringsmåling kan nevnes bruk av dopplereffekt på utsendte lydbølger fra vannoverflaten mot bunnen. For måling av vannføring i rørledninger finnes metoder som utnytter trykkforskjellen mellom punkter foran og i en innsnevring av røret (venturimeter) eller trykkstigningen som oppstår når vannstrømmen stanser helt en kort tid (Gibsons trykkmetode).