Dopplereffekten er svært viktig i astronomien, då han gjer det mogleg å måle farten til ein himmellekam i synslinjeretninga. Dersom spektrallinjene er forskyvde mot raudt (lågare frekvens), fjernar himmellekamen seg. Er dei forskyvde mot blått, nærmar han seg. Storleiken på forskyvinga aukar med farten.
Det er påvist at linjene i lys frå fjerne galaksar stort sett er forskyvde mot lågare frekvensar, og at denne såkalla raudforskyvinga aukar med aukande avstand (Hubbles lov). Ut frå dopplereffekten blir dette tolka slik at dei fjerntliggjande galaksane er på veg bort frå solsystemet vårt i stor fart. Det vil seie at universet utvidar seg.
Dopplereffekten kan òg brukast for å bestemme farten av enkeltatom eller atomkjernar. Spektrallinjene frå atom i uordna, termisk rørsle vil få eit visst tillegg i breidda si – dopplerforbreiing (bokmål: «dopplerforbredning») – fordi dopplerforskyvinga blir ulik frå atom til atom.
Teknisk blir dopplerforskyving av radarbølgjer brukt til fartsmåling av bilar, fly og rakettar. Radarbølgjer som blir kasta tilbake frå eit objekt som kjem mot sendaren, får på grunn av dopplereffekten høgare frekvens enn den utsende bølgja, og ved å samanlikne dei to frekvensane, kan farten til objektet målast svært nøyaktig.
Ein annan måte å bruke dopplereffekten på, er dopplernavigasjon.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.