Tjæreproduksjon av tyrirøtter skjer i form av brenning. Alt etter beliggenhet og behov har tre-tjærebrenning foregått etter forskjellige metoder som i grøft, i mile, på myr, i tjærehjell, gryte eller ovn (fra 1700-tallet av). Tretjære kan brukes alene, eller kan tynnes med linolje og terpentin: omkring 50–60 prosent tretjære, omkring 30–40 prosent kokt linolje, omkring 10 prosent terpentin. Ved å tilsette mer terpentin kan malingssprøyte brukes.
Tjæreproduksjon av tyrirøtter har vært utbredt i store deler av Norge fra 1100-tallet av. Tjæring av kirker og skip var lovregulert. I Gulatingsloven fra 1100-tallet heter det at leilendingen ikke måtte brenne mere enn han trengte for å tjærebre sine skip, for eksporten skulle tilgodeses, og den var betydelig. I 1277 ble det innført tiende på tjære.
Brenning av tjæremiler for produksjon av tretjære foregår også i dag i enkelte tilfeller, basert på høsting av tyristubber og tyrirøtter. Disse kan være flere hundre år gamle og derfor av stor betydning både for biologisk mangfold og skogforskning. Høsting av slike stubber og røtter fra områder som skal nydyrkes eller der det skal bygges gir ikke ytterligere negativ påvirkning. Men høsting i skogslandskap påvirker biologisk mangfold negativt. Dette bidrar også til at både dagens og framtidas forskere får reduserte muligheter til å framskaffe mer kunnskap om skogenes utvikling og historie over svært lange tidsperioder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.