tidebønner
I den katolske kirke
Alle prester og diakoner samt medlemmer av ordenssamfunn er forpliktet til å be tidebønnene daglig.
De klassiske tidebønnene er:
- matutin (ved 2-tiden)
- laudes (vanligvis i forlengelse av matutin, på norsk kalt «ottesang»)
- prim (kl. 7)
- ters (kl. 9)
- sekst (kl. 12)
- non (kl. 15)
- vesper («aftensang», vanligvis ved 17–18-tiden)
- completorium («avslutningen», ca. kl. 19)
Tidebønnene omfatter bønner, salmer og hymner, blant annet Sakarias lovsang ved laudes og Marias lovsang ved vesper, skriftlesning og lesninger fra blant annet kirkefedrene.
Skikken med å be til fastsatte tider går tilbake til tidlig kristendom. Viktige reformer av offisiet har vært Pius 5s fastlegging av tidspunktet for tidebønnene, utgitt i Breviarium romanum (1568) og Pius 10s forkorting av tidebønnene (1911). Paul 6s endringer i 1971 innebar at matutin ble til Officium lectionum («lesningsoffisiet») som kan bes når som helst på dagen.
Les mer i Store norske leksikon
Universitetet i Oslo
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.