stiftelsesloven

Stiftelsesloven er en norsk lov som regulerer stiftelser. Loven definerer og stiller krav til hva som regnes som en stiftelse. Sentralt i definisjonen er at en stiftelse er selvstendig og selveiende. Det er også et vilkår at stiftelsen har til hensikt å fremme et bestemt formål. Etter loven trenger ikke en stiftelse å kalles en stiftelse; hvis enheten oppfyller vilkårene for å være en stiftelse, blir den regnet som en stiftelse.

De som oppretter eller overfører midler til en stiftelse har ikke rådighet over formuesverdien i stiftelsen etter overføringen, rådigheten er det stiftelsen som har. Stiftelsens styre råder derimot over innholdet i stiftelsen.

Stiftelser deles inn i to grupper: alminnelige og næringsdrivende ettersom de bedriver næringsvirksomhet eller ikke.

Stiftelser registereres i Stiftelsesregisteret og Enhetsregisteret, hvor Stiftelsestilsynet har det overordnede tilsynet med stiftelsene i Norge. Næringsdrivende stiftelser skal i tillegg registreres i Foretaksregisteret.

Stiftelsesloven av 2001 avløste den tidligere stiftelsesloven av 1980.