En skarpretter var en person som ble betalt av offentlige myndigheter for å fullbyrde dødsstraff. Opprinnelig utførte skarpretteren bare henrettelser ved halshugging, til forskjell fra en bøddel, som også utførte andre former av henrettelse. Imidlertid har begrepet fått betydningen av en som utfører henrettelser, særlig i perioden 1750–1850.
Faktaboks
- Etymologi
- etter middelnedertysk
Da antallet forbrytelser straffet med døden ble redusert fra midten av 1700-tallet, ble også antallet lønnede skarprettere i Norge redusert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.