[go: up one dir, main page]

setning

En setning er en streng med ord som består av subjekt og verbal, og eventuelt andre setningsledd som objekt, adverbial og predikativ i tillegg. Marta sover er et eksempel på en norsk setning.

I språk som ikke har subjektskrav kan en setning bestå bare av et finitt verb som i spansk duerme som betyr 'hun/han/det sover', men der subjektet som det refereres til er underforstått og tilgjengelig via konteksten. I første og andre person tydeliggjør verbendinga hvem som er subjektet: duermo 'jeg sover' versus duermes 'du sover'.

I norske imperativsetninger trenger heller ikke subjektet å være uttrykt, som i «Kom!». Da underforstås subjektet du/dere.

Setningstyper

Det skilles mellom tre typer setninger:

  1. Hovedsetning (helsetning), som kan stå alene og ikke er underordnet noen annen setning. Eksempel: «Hunden bjeffer».
  2. Leddsetning, som fungerer som setningsledd i en oversetning, for eksempel som subjekt («At hun kom, skremte meg»), objekt («Jeg så at hun kom»), adverbial («Da hun kom, reiste alle seg») og så videre.
  3. Adleddssetning, som står som adledd til hodet i en frase og fungerer som del av et setningsledd (for eksempel relativsetningen som jeg lånte i «Boken som jeg lånte, er borte»), der adleddssetningen er en del av subjektet.

Leddsetninger og adleddssetninger kan med en fellesbetegnelse kalles innføyde eller underordnede setninger.

Setningsstruktur

Setningsstrukturen viser hvordan leddene i en setning er ordnet, både når det gjelder rekkefølgen til leddene og relasjonene mellom leddene.

Til den lineære strukturen, altså rekkefølgen eller ordstillingen, hører for eksempel i norsk at leddene subjekt – verbal – objekt vanligvis kommer etter hverandre i denne rekkefølgen i fortellende helsetninger (utsagnssetninger).

Lineær struktur kan variere med setningstypen. Det er én av forskjellene mellom utsagnssetningen «Han har lest boken» og spørresetningen «Har han lest boken?», og mellom utsagnssetningen «Han har ikke lest boken» og den innføyde setningen at han ikke har lest boken i «Jeg vet at han ikke har lest boken».

Til den relasjonelle eller logiske strukturen hører i norsk at setningen vanligvis kan deles i to, én subjektsdel og én predikatsdel. Hver av disse hoveddelene vil igjen ofte kunne deles i et hode (et overledd) og ett eller flere adledd (underordnede ledd) som er knyttet til hodet (hierarkisk struktur).

For eksempel er en relativsetning underordnet det substantivet som den står som adledd til («mannen som kom»).

Setningsledd

Setningsledd er ord eller fraser (grupper av ord) som har en bestemt grammatisk funksjon i en setning, for eksempel subjekt, verbal, objekt, predikativ, adverbial.

Et setningsledd kan også dannes av en underordnet setning, en leddsetning.

Setningsanalyse

Setningsanalyse går ut på å dele en setning opp i setningsledd og å bestemme oppbygningen av og funksjonen til disse.

Eksempel: Setningen «Ola så en sint okse» er en helsetning som består av et subjekt, Ola, et verbal, så, og et objekt, en sint okse. Det siste er en nomenfrase som består av ubestemt artikkel eller determinativ (en), et adjektiv (sint) og et substantiv (okse).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Kaja Borthen

Her defineres en setning som en språklig ytring. Men en språklig ytring er ikke det samme som en setning. To ytringer av 'Per baker kake' er realiseringer av en og samme setning. Slik artiklene i SNL av 'ytring' og 'setning' er nå, skilles det ikke tilstrekkellig mellom de to størrelsene: Om 'ytring' står det: "En ytring er et brukstilfelle av en setning", og om 'setning' står det: "en setning er en ytring ...". Med disse definisjonene vil gjensidig henvisning mellom de to sidene kunne skape forvirring. Jeg foreslår at definisjonen av setning tilkjennegjør at en setning er en abstrakt størrelse. Noen muligheter (det fins sikkert flere): En setning er en representasjon av en ytring og består av subjekt og verbal ... En setning er en streng med ord som består av subjekt og verbal ... En setning er en abstrakt størrelse som består av subjekt og verbal...

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Slik setningar og imperativsetningar no står definerte, er det ikkje klårt omimperativsetninger kan reknast som setningar. Ei setning definerer de som «en streng med ord som består av subjekt og verbal» medan de tilkjennegjev at imperativsetningar gjerne har nettopp subjektet utelate. Viss sjølve ordet som representerer subjektet manglar, kan ein då rekne imperativsetningar som setningar slik det per no definerer ei setning?

svarte Kristin Hagemann

Takk for kommentar! Imperativsetninger er setninger. Jeg har forsøkt å klargjøre det med et eksempel fra et språk som ikke har subjektskrav. Hilsen Kristin

svarte Tor-Ivar Krogsæter

Takk, det var mykje klårare. Ein bør leggje til (i spansk) at subjektet strengt tatt ikkje er underforstått av verbet, det er faktisk uttrykt av verbet, jamfør latin. Og til spørsmålet mitt: Orsak for dei horrible autokorrekturfeila. Godt nyttår!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Syntaks

Kristin Hagemann
Høgskolen i Østfold