seminol

Hovedvekten av de som senere skulle bli kjent som seminol var opprinnelig en del av de østlige muskogee-folket (også kjent som creek), som vandret til dagens Florida fra det som nå heter Georgia. Det var mange hendelser som bidro til å samle en rekke ulike folkegrupper under seminol-navnet. I tillegg til at flere grupper slet med ettervirkninger etter mindre kriger med spanske nybyggere og andre folkegrupper, var det mange som led store tap etter epidemier, rømte fra europeisk slavehandel eller flyttet for å unngå økende koloniseringspress. Disse ulike rømlingene og migrantene fant sammen i Florida på 1700-tallet og har siden da dyrket en felles identitet.

Seminolene som i dag tilhører Seminol-nasjonen i Florida kaller seg selv «Det uerobrede folket» fordi dagens vel 5 000 stammemedlemmer stammer fra de kun 200–300 overlevende etter en rekke kriger mot USA (Seminolkrigene) første halvdel av 1800-tallet. I motsetning til andre seminoler klarte disse overlevende å etablere seg i Floridas Everglades, der de unngikk kolonimakten og tvangsflytting til reservater. De har heller aldri signert noen fredsavtaler med den amerikanske staten og anser seg derfor som uerobret. Florida-seminolene vektlegger en felles identitet som strekker seg tusenvis av år tilbake i tid, der tidligere gruppetilhørighet og moderne geografiske grenser viskes ut.

Den første seminolkrigen begynte i 1817 etter at USA, under ledelse av fremtidig president Andrew Jackson, rykket innover det som da var spansk territorium. Dette presset seminolene lenger sydover i Florida ettersom de amerikanske troppene vant fram. Spania overga seg i 1819, og i 1821 var hele Florida under amerikansk kontroll. Seminolene mistet mange av sine viktige områder under krigen.

Den andre seminolkrigen brøt ut i kjølvannet av the Indian Removal Act av 1830, som tok sikte på å tvangsflytte all urbefolkning bosatt øst for Mississippi til ulike reservater lenger vest. Seminolene motsatte seg tvangsflyttingen. For USA ble dette ble den lengste og dyreste krigen for å tvangsflytte urbefolkning i hele landet. Da krigen omsider dabbet av i 1842, uten noen form for offisiell fredsavtale, hadde mer enn 3 000 seminoler blitt tvangsflyttet til reservater i Oklahoma. Det var bare de som klarte å rømme til Everglades som ble igjen i Florida.

Den tredje seminolkrigen brøt ut på midten av 1850-tallet, da en andel av de gjenværende Florida-seminolene nektet å underkaste seg den amerikanske staten og flytte til Oklahoma. Etter tre år måtte de likevel gi opp, og gruppen godtok motvillig omplasseringen i 1858.

I reservatene i Oklahoma livnærte seminolene seg med jordbruk og kunsthåndverk. Mange konverterte til protestantisk og katolsk kristendom, men noen få praktiserer fremdeles den tradisjonelle religionen. På 1950- og 60-tallet ble de tre stammenasjonene føderalt anerkjent, og fikk med det sine egne grunnlover og sin egen offentlige sektor. De har egne skoler og helseinstitusjoner.

Viktige industrier i dag er turisme, casino-virksomhet, kunsthåndverk, såkalte smoke shops (som selger tax-free-tobakk) og offentlig sektor.

• amerikanske urfolk
• nordamerikanske urfolk
• USAs historie

• Seminolnasjonen i Florida