sasanider

Sasanidekongene begynte raskt å utvide sitt maktområde i begge retninger, ikke minst i vest, der de drev gjentatte og langvarige kriger mot Romerriket og det senere østromerske riket (Bysants), som ønsket å utvide sine grenser østover. I 363 sto den romerske hær, under ledelse av keiser Julian, foran sasanidenes hovedstad Ktesifon. Erobringen lyktes ikke, og det ble inngått en avtale om hvor grensen mellom de to stormaktene i skulle trekkes. Hvem som skulle herske over Armenia var uavklart. Men i 387 inngikk sasanidekongen Shahpur 3 (383–388) en avtale med keiser Theodosius 1 som gikk ut på at de to rikene skulle dele Armenia mellom seg. På 400-tallet hersket det lange perioder med fred mellom de to stormaktene.

Under Khusrou 1 Anushirvan (regjerte 531–579) ble Iran den førende makt i For-Asia. Romerske områder ved Middelhavet ble plyndret, og fanger ble sendt til Perisa. I 570 ble også Oman og Jemen underlagt persisk administrasjon.

Khusrou 2 Parvez (regjerte 591–628) var den siste mektige sasanidekonge. I 614 ble Jerusalem erobret og det som ble ansett å være Kristi kors ble bortført. I 620 ble Syria og Egypt underlagt persisk administrasjon. Deretter inntok han størstedelen av Lilleasia og beleiret Det bysantinske rikets hovedstad, Konstantinopel, i 626. Dette var Sasaniderikets største utstrekning, men omfanget varte ikke lenge.

Allerede i 627 led Khusrou 2 et knusende nederlag mot den bysantinske keiser Heraklios, ved Ninive, og ble like etter styrtet av en sammensvergelse. Det store riket begynte å falle fra hverandre, og ikke mange år etter Khusrous død begynte den muslimske erobringen av Sasanideriket. I 651 ble den siste sasanidekongen, Yazdagird 3, drept.

For Iran ble sasanidenes regime en kulturell og politisk blomstringstid. Langvarige kriger med Det østromerske riket hindret ikke et livlig kulturelt samkvem med middelhavslandene. Persia ble på mange måter et bindeledd mellom Midtøstens kulturer og de europeiske kulturene. Litterære verker ble oversatt fra indisk til persisk (pehlevi) og derfra videre til andre språk i Vest-Asia, hvorfra de fant veien videre til Europa.

Zoroastrismen ble statsreligion, og dens hellige skrift Avesta fikk sin skriftlige utforming. Sasanidisk kunst viser inspirasjon fra romersk, men også fra asiatisk kunst. Den har påvirket bysantinsk og ikke minst islamsk kunst.

Sasanidekongene viste sin rolle som arvtakere etter det første Perserriket (cirka 550–330 fvt.) gjennom å få hugget ut relieffer i Naqsh-e Rustam, klippegravene nær Persepolis, der flere av de første persiske kongene ble begravet.

• Persia
• Avesta
• zoroastrisme
• Bysants