Tegning av voksne og barn som leker og danser.

Sangleken «Skjære, skjære havre». Av Eivind Nielsen /Illustrasjon fra Norsk Billedbog for Børn (E. Holst, E. Nielsen 1888). Falt i det fri (Public domain)

sangleker

Barn i USA leker «Duck Duck Goose». Leken har omtrent samme regler som den norske sangleken «Slå på ring».

Duck, duck, goose

Av Ragesoss.

Lisens: CC BY SA 3.0

Sangleker er leker der deltagerne synger og gjør bevegelser til sangen. Sangleker er en folkelig tradisjon som først og fremst videreføres ved muntlig overlevering. Mange sangleker er svært gamle og finnes i ulike varianter på flere språk. Noen kjente norske sangleker er «Bro, bro brille» og «Slå på ring».

Det er særlig barn som praktiserer sangleker, og de regnes som en viktig del av barnekulturen. Sangleker har en sentral plass i barnehager. Blant barn i tidlig skolealder, særlig jenter, dyrkes et mangfold av sangleker med mye improvisasjon og lokal variasjon.

Sangleker med de minste barna blir gjerne ledet av voksne, mens eldre barn styrer leken selv og lærer sanglekene av hverandre. Enkelte sangleker praktiseres gjerne av barn og voksne i fellesskap, for eksempel bursdagssangen «Hurra for deg som fyller ditt år» og sangleker som brukes når man går rundt juletreet. Blant de mest kjente av disse er «Så går vi rundt om en enebærbusk, «Jeg gikk meg over sjø og land» og «O jul med din glede».

Historie

«London Bridge is Falling down» er en engelsk sanglek som ligner på «Bro, bro brille» og sannsynligvis har samme opphav. Her lekes den av barn i Michigan i USA i 1898.

London Bridge 1898

Av Alexander B. McBride/Library of Congress.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Sanglekenes historie kan føres langt tilbake. De kan ha trekk fra eldre folkevisedans og songdans. Noen sangleker har røtter i musikk eller diktning i middelalderen og renessansen. For eksempel er melodien i alle de norske sanglekene «Bro, bro, brille», «Lang, lang rekke», «Skjære, skjære havre», «Ro, ro til fiskeskjær» og «Bake kake søte» bygd på den italienske musikkformen og folkedansen bergamasca, som finnes nedtegnet fra slutten av 1500-tallet.

Sangleker i Skandinavia praktisert av voksne finnes dokumentert fra tidlig på 1600-tallet. Fra 1800-tallet finnes beskrivelser av sangleker der også barn og unge deltar, blant annet flere av de kjente julesanglekene. Utover 1900-tallet vokste det fram en urban sanglektradisjon blant barn, som ble dyrket i bygater og skolegårder.

Former

Det finnes flere former for sangleker. De vanligste grunnformene er sitte på fanget-leker, klappeleker, inn til vegge-leker, ringdanser og rekkedanser.

Sitte på fanget-leker

Sitte på fanget-leker brukes av voksne og små barn sammen. Med barnet på fanget utføres bevegelser med hender og fingre. Eksempler er «Lille Petter Edderkopp» og «Bake kake søte».

Klappeleker

I klappeleker som «Anne Liane» og «Min far han er en søppelmann» står to deltagere mot hverandre og gjør ulike klappemønstre med hendene mens de synger. Utfordringen her ligger i å mestre klappingen i høyt tempo og ikke bomme.

Inn til vegge-leker

I inn til vegge-leker står først en rekke barn langs en vegg. I løpet av leken blir de kalt fram (de «synges fram») og danser eller gjør bestemte bevegelser. Eksempler på slike leker er «I nittehundreogfem da svenskene kom hjem» og «Det kom to piker gående».

Ring- og rekkedanser

Sangleker ved gang rundt juletreet er en populær norsk tradisjon som praktiseres av barn og voksne i fellesskap.

Glade jul (1891)

Av Viggo Johansen.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Sangleker som «Lang, lang rekke» og «Per Sjuspring» har preg av dans. Sangleker i ring kan ligne folkevisedans og songdansen som ble utviklet av Hulda Garborg.

Leker med innslag av konkurranse

Mange sangleker har et innslag av konkurranse eller fysiske utfordringer. I «Slå på ring» gjelder det å løpe fortest mulig til den ledige plassen i ringen, og i «Bro, bro brille» dannes to lag som til slutt konkurrerer i en dragkamp.

Temaer

Et utbredt tema i gamle sangleker er flørting og kurtise. Dette kan forstås som et uttrykk for barns utforsking av voksenroller gjennom egen lek. Disse lekene kan handle om å lengte etter en kjæreste, eller å godta eller avvise et frieri. Noen slike sangleker er «Slå på ring», «Under den hvite bro», «På livets landevei», «Tyven, tyven» og «Sju vakre jenter».

Sangleker som handler om dyr, brukes ofte med mindre barn, spesielt i barnehager. Blant disse er «Bjørnen sover», «Sko Blakken», «En liten grønn frosk», «En elefant kom marsjerende» og «Lille Petter Edderkopp».

Kartlegging og forskning

Skolejenter i Benin i en sanglek der de står i en sirkel og skal velge en dansepartner etter bestemte regler. Sangen de synger handler om «den dagen løven var syk».

Sanglek i Benin 2019

Av Domingo Daniella Rhode.

Lisens: CC BY SA 4.0

Musikkforskeren John Blacking dokumenterte på 1950-tallet sangleker blant barn av Venda-folket i Sør-Afrika. I sine analyser fremmet Blacking en forståelse av barns musikkultur som annerledes og atskilt fra voksenkultur, både i form og funksjon.

Kathryn Marsh gjorde på 2000-tallet omfattende kartlegginger av barns musikalske lek i skolegården i fem forskjellig land: Norge, Storbritannia, USA, Australia og Sør-Korea.

Siden 1970-tallet har det vært gjennomført flere kartlegginger av sangleker og barnekultur i Norge. De mest kjente utgivelsene er Åse Enerstvedts Kongen over gata (1971), Berit Østbergs På livets landevei (1976) og Annefi Moes Inn til vegge (1978).

Komponerte sangleker

Noen sangleker er komponert og ikke muntlig overført folketradisjon. Margrethe Munthe (1860–1931) lagde flere populære «sang- og gymnastikkleker» med utgangspunkt i både komponerte melodier og folketoner.

Innen musikkpedagogikk og musikkterapi brukes det også komponerte sangleker. Blant de mest kjente skaperne av disse er Ruth Sommerfeldt Jacobsen og Tom Næss.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Blacking, J. (1967). Venda children's songs : a study in ethnomusicological analysis. Witwatersrand University Press.
Enerstvedt, Å. (1971). Kongen over gata : Oslobarns lek i dag. Universitetsforlaget.
Marsh, K. (2008). The musical playground : global tradition and change in children's songs and games. Oxford University Press.
Moe, A. & Blaauw, I. Z. (1978). "Inn til vegge" : sangleker i ord, toner og dansetrinn (2. utg.). Universitetsforlaget.
Munthe, M. & Thornam, A. (1907). Saa leker vi litt! : sang- og gymnastikleker. Cappelen.
Næss, T. (1981). Den mystiske boks. Norsk musikkforlag.
Østberg, B., Bjørkvold, J.-R. & Heggenhougen, B. (1976). På livets landevei : sangleker fra Trondheim. Universitetsforlaget / Norsk folkeminnelags skrifter, 114.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Verdensmusikk

Jan Sverre Knudsen

Professor, OsloMet – storbyuniversitetet