Den første systematiske og fullstendige behandling av samfunnsøkonomi regnes å være den skotske moralfilosofen og økonomen Adam Smiths An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776).
Betydningsfulle bidrag til fagets utvikling ble på omtrent samme tid gitt av de franske fysiokrater. En av de mest kjente av disse, legen François Quesnay, ga den første skisse til en regnskapsmessig oversikt over produksjonsstrømmene i samfunnet, og la dermed grunnlaget til senere nasjonalregnskap.
Adam Smith og hans samtidige var sterkt opptatt av å anvende økonomiske resonnementer i praktisk økonomisk politikk, og la vekt på å vise at man ville få den sterkeste vekst i velstand for alle når næringsvirksomhet fikk foregå uten statsinngrep. De tidlige samfunnsøkonomer var dermed talsmenn for en økonomisk liberalisme.
Smiths etterfølgere i første halvdel av 1800-tallet gjorde også mye for å bygge ut det analytiske grunnlaget for økonomisk tenkning.
Fremtredende blant disse såkalte klassiske økonomer var britene David Ricardo, Robert Malthus, William Nassau Senior og John Stuart Mill, samt franskmannen Jean-Baptiste Say.
Den klassiske skole la hovedvekt på analyse av produksjon og inntektsfordeling, og på langsiktige tendenser i økonomien. Den ga også varige bidrag til teori for internasjonal handel og til pengeteorien.
En sentral oppfatning hos klassikerne var at bytteforholdet mellom varer og tjenester ville svare til forholdet mellom de mengder av arbeid som gikk med til å produsere dem.
Denne ideen ble grunnlaget for teoriene til Karl Marx. Hans analyse av inntektsfordeling i kapitalistiske økonomier har fått stor politisk betydning, men har hatt begrenset innflytelse på samfunnsøkonomien som vitenskap.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.