sakte-TV

Den første sendingen Bergensbanen – minutt for minutt, ble vist på NRK2 29. november, på dagen 100 år etter at banen åpnet. Den varte i 7 timer og 16 minutter og fulgte med fire kameraer et tog på reisen fra Bergen til Oslo.

Nesten 1,2 millioner seere var innom sendingen, som også besto av arkivmateriale, filmen Bergenstoget plyndret i natt, samt et radiointervju med rallaren Martin Gjerde som i sin tid var med på å bygge Bergensbanen. I etterkant ble sendingen gjort tilgjengelig på NRK nett-TV.

Året etter ble den verdensberømte togturen med Flåmsbana fra Myrdal stasjon og ned til Flåm ved Sognefjorden vist som Flåmsbana – minutt for minutt. Den 58 minutter lange sendingen ble sendt på NRK1 5. september og hadde en halv million seere.

I 2011 fant den til da lengste direktesendingen i sakte-TV sted med Hurtigrutas ferd langs norskekysten fra Bergen til Kirkenes. Turen begynte 16. juni, og i løpet av den nesten 135 timer lange reisen var over 3,2 millioner seere innom sendingen.

Etter de tre første sendingene med båt- og togreiser, ble Lakseelva – minutt for minutt det første innslaget som dokumenterte en annen type hendelse. Den 24 timer lange direktesendingen fra elven Gaula i Sør-Trøndelag fant sted på åpningsdagen for laksefiskesesongen 31. mai 2012.

Deretter fulgte Nasjonal vedkveld på NRK2 i 2013. Her fikk seerne først et fire timer langt magasinprogram om ved fra Langegården besøksgård i Bergen, før et levende, brennende bål ble direktesendt i åtte timer. Programmet vakte oppsikt også utenlands, både i internasjonale medier og i diverse nettsamfunn.

Nasjonal strikkekveld (2013) fokuserte på strikking, og ble sendt fra Trikotasjemuseet i Salhus 1. november.

Salmeboka fra perm til perm (2014) foregikk den første helgen i advent, og var et kor-maraton hvor alle de 899 salmene i den nye salmeboka ble sunget fra perm til perm. Kor fra hele landet deltok, og den 60 timer lange sendingen gikk direkte fra Vår Frue kirke i Trondheim og fra andre steder i landet, deriblant Tromsø, Fredrikstad og Maihaugen.

I mai 2016 var det livet i og rundt Saltstraumen, verdens sterkeste tidevannsstrøm, som ble viet en 12 timers direktesending i Saltstraumen minutt for minutt. I april året etter dokumenterte Reinflytting minutt for minutt (2017) når familien Sara fra Karasjok flytter sin over 1000 dyr store reinsdyrflokk fra vinter- til sommerbeitet. Ett av dyrene ble utstyrt med et kamera på hodet, hvilket ga seerne et unikt innblikk i dyrenes vandring over Finnmarksvidda og ut til kysten,

Fenomenet har blitt enormt populært, og i 2013 ble «sakte-TV» kåret til årets nyord av Språkrådet.

I 2016 kjøpte Netflix rettighetene til å distribuere flere innslag i sakte-TV-konseptet til NRK, deriblant Nasjonal strikkekveld og Hurtigruten – minutt for minutt. Dette ga mange millioner brukere av strømmetjenesten verden over tilgang til det unike konseptet.

Andre programmer i sakte-TV omfatter Telemarkskanalen – minutt for minutt (2012), Nordlandsbanen – minutt for minutt (2012), 200 år på 200 minutter (2014), Krig på 200 minutter (2015) og Skibladners seilas minutt for minutt (2016).

NRK har siden oppstarten i 2009 blitt overrasket over responsen og seertallene til innslagene i sakte-TV. Hurtigruten – minutt for minutt ble erklært som en del av Norges nasjonalarv og dokumentararven i 2012. I begrunnelsen fra Norsk kulturråd het det «Det er et program som har flyttet grenser, ikke bare for hvor langt et program kan være, men også for hvor langsomt et program kan være.»

Menneskers behov for samhold og tilhørighet har blitt fremsatt som en mulig forklaring på suksessen til sakte-TV. Etterhvert som det er blitt mer vanlig å strømme TV-programmer når man ønsker det, kan vissheten om at mange andre ser på det samme samtidig, skape en fellesskapsfølelse.

• Bergensbanen
• Hurtigruta
• Nordlandsbanen
• Telemarkskanalen
• Skibladner

• NRKs sakte-TV