Sølvbusk er ei planteslekt i tindvedfamilien med rundt 40 arter på den nordlige halvkule og i Australia. Dette er busker med skjoldforma stjernehår som gir bladene sterk sølvglans. De fleste artene har symbiose med nitrogenfikserende bakterier i slekta Frankia ved at bakteriene finnes i knoller som dannes på røttene.
Faktaboks
- Uttale
-
elæˈagnus
- Etymologi
-
av gresk ‘oljetre’ og agnos, en treart, navn på en hvitblomstret sumpplante hos Theofrastos, 372–287 fvt.
- Vitenskapelig navn
- Elaeagnus
- Beskrevet av
- Carl von Linné
Ingen arter i denne slekta er opprinnelige i norsk natur, men flere plantes som prydbusker. Hyppigst er Elaeagnus commutata, som nå kalles sølvbusk på norsk, tidligere også kalt vanlig sølvbusk. Denne arten har sølvglans av hår på begge sider av bladene. Sølvbusk har rørforma blomster med fire små, gule begerblader – kronblader mangler hos alle arter i sølvbuskfamilien. Blomstene dufter ganske sterkt på dagtid og besøkes hovedsakelig av humler i sine opprinnelige habitater i Nord-Amerika. Sølvbusk sprer seg også ved hjelp av rotskudd.
Smalsølvbusk, Elaeagnus angustifolia, som også brukes en del som prydplante, har bare sølvglans på undersida av bladene, men denne arten har noe større blomster og mer dekorative frukter enn sølvbusk.
Arten sølvbusk er vurdert til kategorien lav risiko (LO) i Fremmedartslista, men den beskrives som å ha potensiale for stor spredning på grunn av herdighet og evne til å vokse på næringsfattig jord som følge av samlivet med nitrogenfikserende bakterier.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.