rossel

Rosselens tannsett har mange likhetstrekk med tennene hos den krillspisende krabbeeterselen idet tennene som sitter bak rovtennene er omdannet med utvekster i begge retninger, noe som gjør at tannrekkene kan fungere som en sil. Når dyrene spiser krill og andre små byttedyr fyller de munnen med vann og åte for så å presse vannet ut gjennom tannsilen når munnen lukkes.

Rosselene er avhengige av å legge seg opp på pakkisen i Antarktis i både yngleperioden (oktober–november) og hårfellingsperioden som er i januar–mars. I disse periodene samles gjerne litt større grupper av arten, tidvis flere hundre individer. Utenom disse periodene opptrer arten helst enkeltvis og i stor grad i åpne farvann rundt hele Antarktis-kontinentet. Dyrene foretar gjerne lange beitevandringer mot lavere breddegrader, men ser ut til å foretrekke områder sør for den antarktiske polarfronten (også kalt den antarktiske konvergensen). Like fullt observeres de også tidvis ved øyer i mer subantarktiske og isfrie områder.

Det er den sørlige sommeren (oktober–november) som er rosselenes yngletid. De fleste ungene fødes på pakkisen i Antarktis i november, og er rundt 100 centimeter lange og 16 kilo tunge ved nedkomst. Dieperioden varer antakelig ikke mer enn rundt to uker. Både hanner og hunner ser ut til å være monogame, og de parer seg trolig i vannet. Rosselene er kjente for å ha et betydelig repertoar av ulike lyder som de bruker både når de har lagt seg opp på isen og når de er neddykket. Lydene kan være sirenelignende, men også brumming og summing kan høres. Lydaktiviteten øker betydelig i perioden desember–januar, muligens et tegn på at dette er dyrenes parringstid.

Rosselens diett er ikke godt kjent. Resultater fra forsøk med elektroniske og satellittbaserte merker har vist at dyr på beiting helst foretar korte (5–15 minutter) dykk ned til dyp på 100–300 meter, gjerne noe dypere på dagtid enn om natten. Dyrene kan også gå dypere (500–800 meter) om nødvendig. Dykkmønsteret tyder på at rosselene beiter på mesopelagiske byttedyr som foretar vertikalvandringer i vannsøyla i løpet av døgnet. Tilgjengelige diettdata har vist at blekksprut, små fisk og krill utgjør viktige deler av artens spisekart.

Rosselenes avhengighet av pakkisen til både yngling og hårfelling gjør dem sårbare for klimaendringer som innebærer reduksjon i isdekket. Konkurranse om mat, særlig krill, med fiskerier og andre krillspisende arter bidrar også til sårbarhet. Av predatorer jakter både spekkhoggere og sjøleoparder på rosselene.