relikviarium

Slike skrin finnes i kristen tradisjon, og da spesielt innen katolisismen, der hovedregelen har vært at katolske kirker skal ha et relikvie, gjerne innfelt i alteret. Derfor finnes det relikvarier i mange europeiske kirker, og da særlig i eldre katolske kirker. Relikvariene inneholder gjerne kroppsdeler fra hellige personer, ofte fra en helgen eller fra Jesus selv.

I år 800 ga Karl 1. den store det som skal ha vært Jesu' forhud i gave til Pave Leo III. Dette verdifulle relikviet ble oppbevart i et relikvarium utformet som to engler i den vesle italienske landsbyen Calcata. I 1983 be relikvariet stjålet, og har ennå ikke kommet til rette. Andre eksempler kan være en negl, en beinbit eller en koagulert dråpe av Jesu' blod. I Sankt Olav domkirke i Oslo finnes for eksempel et leggbein etter Hellige Olav i et relikvarium som er plassert under Maria-alteret.

Relikvier som får plass i et relikvarium kan også være andre typer objekter med høy religiøs symbolverdi, som for eksempel en torne fra Jesu’ krone. Sainte-Chapelle på Île de la Cité i Paris er opprinnelig bygget for å huse relikvarier med en flis av Jesu’ kors og en torne fra Jesu’ krone.

Tradisjonen med relikvarier finnes også i andre religioner, for eksempel i Islam, i Hinduismen og i Buddhismen. Fra islam er det kjent at profeten Muhammed lot skjegget falle, for så å bli distribuert blant troende. I dag finnes det dermed flere relikvarier med strå av profetens skjegg. På samme måte som for relikvarium i kristen tradisjon er disse sagt å kunne ha en positiv kraft.

• helgen
• relikvier
• Hedalen stavkirke