Radioamatør er en person som har fått tildelt en radioamatørlisens, sendetillatelse, fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) etter å ha avlagt en eksamen som omfatter elektronikk, radiokommunikasjon og sikkerhetsforskrifter. Lisensen gir tillatelse til å sende og motta signaler på spesielle frekvenser kalt amatørbåndene. Regler for å oppnå sendelisens og reglene for amatørradiokommunikasjon er relativt like i de fleste land. Dermed kan radioamatører ha kontakt ved tale, bruk av morse eller forskjellige typer av digital kommunikasjon over landegrensene.
Faktaboks
- Uttale
- rˈadioamatˈør
Radioamatører identifiseres ved tildelt kallesignal, og hvert land/landområde har eget prefiks. I Norge består kallesignalet av prefiksene LA (eller LB, samt noen spesielle prefikser hvor første bokstav er L), JW (Svalbard med Bjørnøya og Hopen), JX (Jan Mayen) og 3Y (Antarktis), et tall og én til tre bokstaver.
De vanligste frekvensbåndene som er tildelt radioamatører er: 1,8 – 1,85 MHz , 3,5–3,8 MHz, 7,0–7,1 MHz , 14,0–14,35 MHz, 18,1 – 18,16 MHz, 21,0 – 21,45 MHz, 24,9 – 24,97 MHz, 28,0 – 29,7 MHz, 144 – 146 MHz, 432 – 438 MHz, samt i høyere frekvensbånd 24,0 – 24,05 GHz, 47,0 – 47,2 GHz, 75,5 –76 GHz, 142–144 GHz og 248–250 GHz
Andre deler av virksomheten omhandler sambandstjenester i forbindelse med større idrettsarrangementer eller i nødsituasjoner nasjonalt eller internasjonalt. I Norge var det i 2006 om lag 5400 lisensierte radioamatører. Norske radioamatører har en egen organisasjon, Norsk Radio Relæ Liga.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.