Radbrekking var en henrettelsesmetode der den dødsdømte ble torturert og henrettet med strafferedskapet steile og hjul.
radbrekking
Utførelse
I eldre tid var radbrekking en alminnelig straff for grovere forbrytelser som mord, tyveri, forræderi og lignende. To hovedmetoder beskrives i kildene.
Den ene formen innebærer at den dømtes legemsdeler ble flettet inn i eikene på et hjul og knust med et hjul eller en klubbe, ofte mens personen fremdeles var i live. Deretter ble den dømte bundet fast til et hjul, som var stilt vannrett oppe på en stolpe (steile).
Den andre metoden innebar å binde den dømte rundt hjulet – med baksiden eller framsiden inn mot hjulet – før hjulet ble rotert over skarpe gjenstander eller ild.
Historikk
Ulike former for radbrekking har vært en straffemetode flere steder i verden fra antikken til 1800-tallet. Flere greske poeter nevner hjulet som et torturinstrument, men her som tortur eller som en straffemetode som ikke skulle avsluttes med at den torturerte mistet livet, for eksempel i Aristofanes' Lysistrata. Den romersk-jødiske historikeren (død 100 evt.) skildret flere tilfeller av tortur og straff ved radbrekking.
Straffemetoden var kjent i middelalderen. Den norske baronen Alv Erlingsson ble i 1290 straffet med radbrekking for kapervirksomhet ifølge en rekke danske kilder.
Bruk av steile og hjul var en straffemetode i Norge etter Christian 5s Norske lov av 1687. Det later likevel ikke til at radbrekking var en utbredt straff i Norden for alvorlige kriminelle handlinger. Straffemetoden ble benyttet i Europa og i de amerikanske koloniene på 1700-tallet. Straff ved radbrekking ble senest gjennomført i Preussen i første halvdel av 1800-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.