prolin – Store norske leksikon

Prolin er en av de 20 aminosyrene som kan brukes til å bygge proteiner. Prolin er ikke en av de essensielle aminosyrene, noe som betyr at kroppen kan lage prolin selv. Prolin lages hovedsakelig fra aminosyren glutaminsyre i kroppen. Prolin er en spesielt viktig byggestein i proteinet kollagen. Samlet utgjør kollagen om lag 25 prosent av totalmassen av protein i kroppen, og ulike typer kollagen finnes særlig i lærhud, knokler, brusk og sener. I kollagen er noe prolin omdannet til hydroksyprolin.

Faktaboks

Også kjent som: P, Pro, C₅H₉NO₂, Pyrrolidin-2-karboksylsyre
Uttale: prolin
Etymologi: forkortelse av pyrrolidin

Struktur og egenskaper

Prolin er en liten aminosyre som ikke har noen elektrisk ladning. Sidekjeden består av tre karbonatomer. Prolin er unik blant aminosyrene da sidekjeden som utgår fra karbonatomet kobler seg tilbake inn på aminogruppen i aminosyrens «stamme», slik at det dannes en ringstruktur. Denne ringstrukturen fører til at prolin er stiv og har begrenset bevegelighet. På grunn av prolins unike egenskaper vil et protein vanligvis miste stivheten sin, og da i noen tilfeller funksjon hvis prolin byttes ut med en annen aminosyre, for eksempel på grunn av en mutasjon.

I forbindelse med proteinfolding vil prolin kunne hindre dannelsen av sekundærstrukturer, spesielt alfahelikser, på grunn av ringstrukturen. Prolin vil gi en «knekk» i en sekundærstruktur eller finnes i en «sløyfe» mellom sekundærstrukturer. I proteiner finnes prolin som oftest på overflaten, og er veldig sjeldent involvert i det aktive setet i proteinet, da den ikke er spesielt reaktiv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Aminosyrer

Einar Skarstad Egeland

Førsteamanuensis, Nord universitet