penny – Store norske leksikon

Penny er en britisk skillemynt som tilsvarer ¹/₁₀₀ pund, £. Pennyen forekommer i 1, 2, 5, 10, 20 og 50 pence.

Faktaboks

Uttale: pˈenni
Etymologi: latin pondus ‘vekt’
Også kjent som: plur. pence

Siden 1971 har p vært forkortelsen for penny. Før den tid var forkortelsen d for denarius.

Penny ble tidligere utmyntet i halve (halfpenny) og kvarte (farthing). Inntil 1971 var 1 penny = ¹/₁₂ shilling = ½₄₀ £.

Cartwheel pennies

I 1797 bestemte kong Georg 3. at alle briter det året skulle ha en penny som i mengde kobber tilsvarte pålydende.

På grunn av den enorme størrelsen, 36 millimeter i diameter og 3 millimeter tykke, og vekten, 28,35 gram, fikk disse myntene tilnavnet cartwheel (kjerrehjul) pennies og ble meget upopulære. En slik penny ble i 2012 verdsatt til 1500 amerikanske dollar.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Eldre mynter og pengeenheter

Knut Hofstad