peltiereffekt

Peltiereffekten skyldes at ladningsbærerne som går gjennom kontaktflaten, passerer et potensialsprang og derfor mottar eller avgir energi. Avgitt energi finnes igjen som varme. Varmemengden er lik produktet av strømmen som går fra stoff A til B og en størrelse π_AB, som kalles peltierkoeffisienten. Denne er avhengig av de to stoffene og av temperaturen i kontaktstedet. Når strømmen skifter retning, skifter peltierkoeffisienten fortegn π_AB = −π_BA, og man får oppvarming der man før hadde avkjøling og omvendt.

For metaller er peltiereffekten så liten at den er uten praktisk betydning, men for enkelte halvledere blir den så stor at den kan brukes til kjøling, spesielt ved nedkjøling av små volumer eller i apparater som skal arbeide lydløst. Best virkning er oppnådd med sammensatte halvledere som for eksempel vismut-tellurid Bi₂Te₃, som blant annet brukes i elementer for nedkjøling av elektronisk utstyr og preparater for mikroskopi, og i detektorer for infrarød stråling. Et enkelt element kan gi nedkjøling med temperaturforskjell mellom det varme og det kalde loddepunktet på opptil 40 °C. Ved kaskadekobling av 3–4 trinn kan temperaturforskjellen bli ca. 80–100 °C.

Det er utviklet materialer og apparatkombinasjoner som øker muligheten for å benytte peltiereffekt i varmepumper for oppvarmingsformål. Nye termoelementmaterialer med stor termokraft, lav varmeledningsevne og meget liten kontaktresistans i det kalde loddepunktet skal kunne gi en effektfaktor på ca. 3 ved temperaturdifferens 20 °C og ca. 2,0 ved 30 °C.

• termoelektrisk effekt
• seebeckeffekten