Parnassianerne var gruppe forfattere som representerte en retning i fransk lyrikk som oppstod i 1860-årene og var levende til århundreskiftet. Ledende var Leconte de Lisle, José-Maria de Hérédia og Théodore de Banville. Parnassianerne bygde på idealer fra Théophile Gautier og Victor Hugo. De reagerte mot romantikkens subjektivitet og store ord, diktningen skulle være kjølig som marmor, upersonlig og streng i formen.
Parnassianerne hentet ofte motiver fra fremmede kulturer og religioner eller fra samtidens vitenskap. Opprinnelig var de radikale bohemer, men etter hvert ble de forsvarere av det bestående, både i samfunnet og i kunsten. Deres motto var l'art pour l'art, kunsten for kunstens skyld.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.