nydyrking

Nydyrking har hatt stor sosial, nasjonaløkonomisk og næringsøkonomisk betydning. Først og fremst har nydyrking økt landets matproduksjonskapasitet, men det har også gitt grunnlag for nye bruk (bureising), og styrket næringsgrunnlaget på eksisterende bruk og i næringssvake strøk. En del av nydyrkingen skal erstatte dyrket jord som tas til byggegrunn, veier og så videre. I tiårsperioden 2014–2023 ble det i gjennomsnitt nydyrket 19 900 dekar årlig.

Fulldyrking vil si at jorden renskes for stein og stubber i full plogdybde, planeres og grøftes så sterkt at den blir skikket til mekanisert jordbruksdrift.

Ved overflatedyrking blir skog, kratt og stein i overflaten ryddet bort, og feltet harves eller freses grunt; grøftingen kan gjøres svakere. Overflatedyrket jord kan bare brukes til beite eller permanent eng.

Forskrift om nydyrking inneholder de bestemmelser som gjelder for nydyrking. Nydyrking kan bare skje på grunnlag av planer som er godkjent av kommunen. Forskriften sier at det må tas hensyn til natur- og kulturlandskap, herunder hensynet til biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Nydyrking av myr er i utgangspunktet ikke tillatt, men det finnes en del unntak fra denne bestemmelsen.

• bureisning
• eng
• overflatedyrking
• åker

• Forskrift om nydyrking (Lovdata)