medbestemmelse

I arbeidslivet skilles det mellom medbestemmelse og medvirkning. Med medbestemmelse i arbeidslivet siktes det til tillitsvalgtes deltakelse og innflytelse i representative samarbeidsorganer på arbeidsplassen på vegne av medlemmene i deres fagforeninger. I arbeidslivet er ansatte oftest representert av fagforeningene og deres tillitsvalgte i beslutninger om arbeidsplassens utvikling og organisering av arbeidet. Lønn og arbeidsvilkår forhandles mellom ledelsen i virksomheten og de ansattes tillitsvalgte i deres respektive fagforeninger. Medbestemmelse er kjernen i det representative demokratiet på arbeidsplassen.

Medvirkning betegner den enkeltes innflytelse på sin egen arbeidssituasjon og ansvar for utviklingen på arbeidsplassen. Medvirkningen foregår i samarbeid mellom den enkelte arbeidstaker og nærmeste leder. Dette kalles direkte/individuelt demokrati på arbeidsplassen.

I arbeidslivet ble begrepene medbestemmelse og medvirkning definert og avtalefestet som en rettighet for fagforeninger og deres medlemmer i revisjonen av Hovedavtalen LO/NHO i 1966. Den avtalefestede medbestemmelsen utøves av fagforeningenes tillitsvalgte som representanter for deres medlemmer.

I privat sektor utøves medbestemmelsen i Bedriftsutvalg der de informeres om, drøfter eller forhandler med ledelsen om endringer på arbeidsplassene. I offentlig sektor utøves medbestemmelsen i IDF-møter der tillitsvalgte møter ledelsen. IDF står for informasjon, drøfting og forhandling. Det finnes egne definisjoner av hvilke saker ansatte kan kreve informasjon om, hva de kan kreve drøfting av og hva de kan kreve forhandlinger med ledelsen om.

I 1980 ble medbestemmelsen lovfestet i Grunnloven § 110 som en rett for alle arbeidstakere, enten de er fagorganisert eller ikke.