mat og helse

I læreplanen er mat og helse sentrert rundt tre kjerneelementer:

• Helsefremmende kosthold
• Bærekraftig matproduksjon og forbruk
• Måltider som identitets og kulturuttrykk.

Mat- og helsefagets skal utvikle forståelse for sammenhenger mellom kosthold og helse. Denne forståelsen skal vokse frem ved at elever lærer å planlegge og lage mat, utnytte matvarer, rester og øke forbruk lavt i næringskjeden, samt få oppleve måltid sammen med andre. Det er de nasjonale kostholdsrådene til Helsedirektoratet som ligger til grunn for matlagingen.

Faget skal stimulere til kreativitet, samarbeid og gjennomføringsevne, samtidig som det skal bidra til at elever utvikler matglede, interesse for mangfoldet av matvarer og måltidsskikker i samfunnet og gi kompetanse til å mestre eget liv.

Å lære matlaging handler også om å lære kjøkkenhygiene, matvarehygiene og personlig hygiene. Mattilsynets begrep trygg mat og tilsynets retningslinjer for serveringssteder brukes som faglig referanse.

For å lage trygg mat er det nødvendig med hensiktsmessig håndredskap og kjøkkenutstyr. Skoleeier skal gi skolene tilgang til rom, utstyr, inventar og læremidler. Dette er bestemt i opplæringsloven.

Mat- og helsefaget er med sine mange faglige tilknytninger og nærhet til hverdagslige praktiske aktiviteter godt posisjoner til å inngå i tverrfaglig samarbeid. Denne tverrfagligheten synliggjøres i lærerplanen Fagfornyelsen (LK20). Her har faget mat og helse fått medansvar for å dyktiggjøre elever til tverrfaglig tenking og handling for å møte samfunns­utfordringer relatert til folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling.

I grunnskolelærerutdanningen tilbys mat og helse som halvårig valgfag, årsstudium masterutdanning og videreutdanning ved flere universiteter og høgskoler. Fagets mål er å utdanne lærere som skal legge til rette for undervisning i mat og helse i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen og oppdatert forsknings- og utviklingsarbeid i faget.

Faget har siden det ble introdusert i norsk skole på slutten av 1800-tallet hatt navnene huslig økonomi, husstell og heimkunnskap. Fra 2006 ble navnet mat og helse. Faget har alltid hatt en sosial og helsefremmende profil, med en praktisk og teoretisk tilnærming til gruppebasert elevarbeid i matlaging hvor hygiene har vært viktig. Frem til 2006 var også møblering og rengjøring av bolig sentralt i faget.

Det er spesielt to ressurssterke, idealistiske og samfunnsbevisste damer som må nevnes i forbindelse med fagets introduksjon i norsk skole: Dorothea Christensen (1847- 1908) og Helga Helgesen (1863- 1936). Førstnevnte opprettet skolekjøkken og frivillig undervisning i Sandefjord i 1890, mens sistnevnte etablerte tilsvarende på Kampen skole i Oslo i 1891. Deres hensikt var å gi jenter fra arbeiderklassen kunnskap om hygiene og ernæring, slik at de kunne bedre levekårene for seg selv og sin familie. Samtidig som de idealistiske damene underviste, måtte de søke etter penger til utstyr og drift av faget, lage læreplaner og skrive lærebøker.

Skolefaget husstell var først et frivillig fag etter skoletid. Fra 1908 åpnet lov om landsfolkeskolen og lov om byfolkeskolen for at faget kunne tilbys som et frivillig fag innenfor ordinær undervisningstid. Faget ble obligatorisk for jenter i byskolen gjennom skoleloven av 1936 og konkretisert i normalplan for byfolkeskolen fra 1939.

Som et praktisk fag ble huslig økonomi også ansett for å ha en oppdragende betydning, og ble raskt betydningsfullt for spesialskoler. Husstell kom inn i den private skolen for åndssvake jenter på Torshov allerede i 1893. Da Stortinget i 1908 åpnet for at alle kommuner kunne innføre huslig økonomi som fast fag, valgte flere skoler for døve, blinde og vanføre å implementere faget. Læreboken Husstell (av Christensen og Helgesen) ble utgitt i blindeskrift.

På 1950-tallet, under gjenoppbyggingen av Norge etter andre verdenskrig, ble fagets hjem- og familieverdier og samarbeidende arbeidsformer ansett som betydningsfulle for samfunnsbyggingen. Temaene hjem og familie ble styrket, faget skiftet navn fra husstell til heimkunnskap og ble obligatorisk for begge kjønn. Heimkunnskap krevde rom og utstyr for praktisk undervisning i matlaging, matlagring, tøystell, husstell, innredning, materiallære og personlig hygiene. Faget ble dyrt for kommunene og det tok tid før nødvendige undervisnings­ressurser kom på plass.

Læreplanene fra 1974 og 1987 (M74 og M87) understreket derfor behovet for rom og utstyr. De samme læreplanene spisset og stryket familiekunnskapstemaet, herunder likestilling som ble innført med forsøksplanen. Mot slutten av 1900-tallet viste det seg at det faglige innholdet i heimkunnskap ble svært omfattende for timene faget var tildelt. I læreplanen av 1997 (L97) ble temaene som barnestell og boliglære fjernet. I påfølgende læreplan, LK06, ble faget endret til å bli et individ- og samfunnsorientert fag med helsefremmende matlaging i fokus.

Helga Helgesen var også en sentral person i forbindelse med oppretting av lærerutdanninger i husstellfaget. Først var hun med å utvikle mobile kurs fra 1892, og deretter stasjonære kurs ved Statens lærerinneskole i husstell, Stabekk fra 1909. Hun deltok også i arbeidet med å etablere husstell som fag ved lærerskoler. Av lærerskoler var Levanger og Hamar først ute i 1902. Men tilgang til relevante undervisningsrom og øvelseskoler, samt dårlig økonomi var årsaker til at Levanger la ned faget i 1910 og Hamar i 1928. I 1923 valgte Volda lærerskole å tilby lærerutdanning i huslig økonomi (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1941). Det er fortsatt mulig å utdanne seg til mat- og helselærer i Volda.

Etter hvert som faget ble obligatorisk i skolen, økte behov for lærere med fagfordypning i mat og helse. På 1950- og 60-tallet ble det etablert studier ved lærerskolene i Bergen, Tromsø og Kristiansand og faglærere som ble uteksaminert fra Statens lærerskole i husstell ble godkjent for å undervise i folkeskolen (Halvorsen, 1999; Nossum, 1999). Fra 1994 har heimkunnskap/mat og helse vært innlemmet i den praktiske og estetiske faggruppen.

Som et praktisk-estetisk fag ble mat og helse i læreplanen av 2006 (LK06) en innfallsvinkel til estetisk oppdragelse verd å ta vare på (Dale, 2008). Tema som mat, smak og kultur, helse og livsstil skulle legge til rette for refleksjon om og erfaringer med praktiske sider ved estetisk kunnskap.

• ernæring
• husstell
• Helga Helgesen

• Mat og helse i skolen. En ideell faglig medlemsorganisasjon med formål om å styrke fagområdet mat og helse i utdanningsløpet
• Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Arbeider for å styrke barnehagens og skolens rolle som helsefremmende arena, med fokus på fysisk aktivitet, ernæring, mat og måltid, og på skolefagene kroppsøving og mat og helse:

• Dale, E. L. (2008) Fellesskolen – skolefaglig læring for alle. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
• Jensen, I. L. F. (2008) De første lærebøkene i huslig økonomi for folkeskolen. I D.Skjelbred og B. Aamotsbakken (Red.) Norsk lærebokhistorie: En kultur- og danningshistorie (bind 1, s. 49-66). Oslo: Novus, 2008.
• Kristiansen, H. og Kristiansen, R. (1997). Dagliglivskompetanse i et fremtidsperspektiv: Heimkunnskap og informasjonsteknologi i plan og praksis: Et samspill mellom skole og hjem. Universitetet i Oslo.
• Moen, Westlie, Bjørke og Brattli (2018) Når ambisjon møter tradisjon. En nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget i grunnskolen (5-10. trinn) Oppdragsrapport nr 1 2018. Høgskolen i Innlandet.
• Nossum, I. J. (1999). Stabekk i våre hjerter: En 90-års kavalkade. Oslo Yrkeslitteratur as.
• Skjelbred, D., Askeland, N., Maagerø, E. og Aamotsbakken, B. (2017). Norsk lærebokhistorie : allmueskolen, folkeskolen, grunnskolen: 1739-2013. Oslo: Universitetsforlaget
• St.meld. nr. 61. (1957). Om heimkunnskap og husstell. Birger Bergersen. Kyrkje- og undervisningsdepartementet.