Makimono er et japansk ord for en bilderull i breddeformat. I motsetning til en kakemono, som blir hengt opp på en vegg slik at rullens motiv kan bli studert i sammenheng som et oversiktsbilde, er makimonoen primært laget for å bli rullet opp bilde for bilde.
Koreansk ambassade parade, håndkolorert tresnitt, 24,2x75 cm., utført av Hishikawa Moronobu 1677-1687.
The Art Institute of Chicago.
Lisens:
CC0 Public Domain (Begrenset gjenbruk)
Materialer, mål og teknikk
Makimono. Skjematisk tegning.
Rullen er laget av papir, eventuelt silke, som gjerne er montert på et bøyelig underlag av silke eller papir som gir støtte.
Høyden på rullen varierer mellom cirka 20 og 40 centimeter, lengden kan derimot være på opp mot 10 meter eller langt mer.
I høyre ende er det en stropp av silke. I venstre ende er det festet en stang av furutre eller sandeltre. Ved lagring blir bildet rullet opp på trestangen.
De malte motivene er utført med blekk eller vannfarger.
Bruk og oppbevaring
Kalligrafisk detalj, makimono, ca. 1130. Fra Genji-sagaen, en roman av Murasaki Shikibu. Blekk og farger på papir.
Otsu-bilde, fargetresnitt, utført av Utagawa Kuniyoshi 1848.
The Art Institute of Chicago.
Lisens:
CC0 Public Domain (Begrenset gjenbruk)
I land som Kina, Korea og Japan har det ikke vært tradisjon for å la kunstverk være visuelt tilgjengelig over lang tid. En makimono ble vist ved en gitt anledning. Makimonoen ble lagt på et bord og holdt mellom hendene som en bok, slik at motivene kunne bli betraktet enkeltvis mens de ble rullet opp fra høyre mot venstre.
Makimonoen ble enten oppbevart på en hylle eller i spesielle skrin.
Motivene
Temaene som er illustrert på bilderullene, kan variere. Formatet åpner for lange, fortellende motiver som tar opp religiøse, verdslige eller historiske emner. Landskaper, legender eller fantasifulle beretninger av romantisk art står ofte i sentrum. Et kjent tema i de japanske bilderullene er hentet fra Genji-sagaen, en japansk roman fra 1000-tallet.
Lange serier med tekst (kalligrafi) og bilder veksler med hverandre.
Historikk
Den japanske bilderullen har sin bakgrunn i en tilsvarende kunstform i Kina. Kulturimporten fra Kina, som omfattet flere sentrale elementer, økte fra 500- og 600-tallet.
Den japanske, horisontale bilderullen blir alternativt kalt emakimono eller emaki for å markere avstand til den kinesiske tradisjonen.
Det var samfunnets elite, for eksempel keiserfamilien eller velstående buddhistiske munker, som stod som oppdragsgiver for den håndholdte bilderullen. Utførelsen av bilder og kalligrafi ble i hovedsak utført av kunstnere som var tilknyttet hoffet.
I sin klassiske form nådde den horisontale bilderullen størst utbredelse og popularitet fra 1100-tallet og ut 1300-tallet. Som kunstnerisk medium eller kunstform har makimonoen imidlertid blitt brukt av mange kunstnere. I samtiden blir makimonoens dekorative utstyr forenklet.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Addiss, Stephen (1996). How to look at japanese Art. New York: Harry N. Abrams
- Elisseeff, Daniele, Elisseeff, Vadime (1985). Art of Japan. New York: Harry N. Abrams
- Mason, Penelope. Revised by Donald Dinwiddie (2004). History of japanese Art. New York: Pearson Prentice Hall
- Nobuo, Tsuji (2019). History of Art in Japan. New York: Columbia University Press
- Okudaira, Hideo (1973). Narrative Picture Scrolls. New York: Weatherhill
- Terukazu, Akiyama (1977). Japanese Painting. Geneva: Skira
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.