Lynghei er treløse områder dominert av lyngaktige dvergbusker. I Norge finnes de i to hovedutforminger: i fjellet, og som atlantisk lynghei langs kysten.
lynghei
I områder med næringsrike bergarter dominerer ulike reinroser, og disse har gitt navn til vegetasjonstypen reinrosehei.
Lynghei i fjellet
I fjellet vokser lyngheiene på steder med middels til lite snødekke. Hvilke planter som vokser der er avhengig av næringsforholdene i grunnen og hvor lenge snøen ligger.
I næringsfattige områder trives rypebær, krekling, greplyng og dvergbjørk på rabber og steder med tynt snødekke, mens blåbær, blokkebær og smyle vokser der snødekket er mektigere.
I områder med næringsrike bergarter dominerer ulike reinrosesamfunn både på rabber og steder der snøen ligger lenge, og nordpå er heivegetasjon dominert av kantlyng vanlig.
Atlantisk lynghei
Atlantisk lynghei vokser i kystklima. Pollenanalyser viser at lyngheiene en gang var skogkledte, og områder som ikke beites eller brennes, gror raskt igjen med skog. Derfor er ikke atlantisk lynghei noen naturlig vegetasjonstype, den tilhører kulturlandskapet.
Røsslyng er den dominerende arten, foruten arter som klokkelyng, purpurlyng, tyttebær, melbær, blåbær, krekling og mange gress- og starrarter. Atlantisk lynghei vokser i et smalt belte langs kysten fra Kristiansand til Lofoten. For øvrig finnes den i ulike utforminger langs hele vestkysten av Europa, ned til Spania.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.