lomvi

Lomvien er den største av alkefuglene våre, og den kjennetegnes først og fremst på sin hvite og brunsvarte fjærdrakt, samt det spisse nebbet. Ringlomvi eller ringvi er en variant med hvit ring rundt øyet og videre en kort stripe bakover, som opptrer i en frekvens på omtrent 10–20 prosent i norske fuglefjell.

Lomvien er en kolonihekkende art som har sine hekker tett i tett, og som legger sitt ene egg direkte på en fjellhylle eller i en steinrøys. Ofte er koloniene utilgjengelige i fjellvegger, men for eksempel på Bjørnøya kan mange tusen par hekke på ett og samme flate område. Egget ruges av begge foreldrene i omtrent 32 døgn, og ungen forlater kolonien, som regel sammen med faren, etter omtrent tre uker. Egget til lomvien er langt og spisst i den ene enden for å minimere risikoen for at det ruller langt.

Lomvien er en fiskespesialist som spiser all slags stimfisk, og for fuglene som hekker i Barentshavet er lodde spesielt viktig næringskilde. Som regel henter den kun én stor fisk på hver tur ut på havet, og lomvien kan dykke ned til minst 150 meters dyp.

Lomvien hekker hos oss fra Vestlandet og nordover. Runde utenfor Ålesund er vårt sørligste store fuglefjell med flere tusen par lomvi. Hjelmsøya vest for Nordkapp har lenge hatt den største kolonien her i landet og omfattet rundt 1970 omtrent 70 000 par av de 100 000 par som totalbestanden i Fastlands-Norge da ble anslått til. Senere har bestanden gått betydelig ned. I 1990-årene telte den under 30 000 par, og ved inngangen til 2000-tallet er fastlandsbestanden redusert til rundt 10 000 par. Det nyeste bestandsanslaget er fra 2015 og er på 30 000 par lomvi i Fastlands-Norge. På Svalbard bortsett fra Bjørnøya er lomvien svært fåtallig, mens polarlomvien dominerer.

På Bjørnøya ble det registrert en dramatisk tilbakegang i antall hekkende lomvi fra 1986 til 1987. I 1986 ble hekkebestanden taksert til rundt 245 000 par. I 1987 var bestanden redusert til omtrent 36 000 par. Senere har bestanden sakte men sikkert tatt seg noe opp igjen og ligger nå på rundt 100 000 par. En tilsvarende nedgang ble registrert i kolonier i Øst-Finnmark. Viktige årsaker til bestandsnedgangen er trolig matmangel og død som skyldes fiskeredskaper og oljeforurensning. En ny trussel, spesielt for bestandene i Finnmark, er økt temperatur i sjøvannet. Svikt i mattilgang som følge av temperaturøkning, har her redusert overlevelsen av lomvi.

Etter hekkesesongen trekker lomvien normalt bort fra hekkekolonien, og som regel foregår disse trekkbevegelsene svømmende da fuglene myter håndsvingfjærene i denne perioden. Hvor lomviene er videre utenom hekketiden har vært lite kjent, men nå er dette studert ved hjelp av lysloggere. Lomvier som hekker ved Barentshavet er i dette området også på vinteren, og fugler som hekker på Jan Mayen og Sklinna trekker også inn i Barentshavet. I tillegg er Norskehavet, Nordsjøen og området rundt Island i perioder viktig for lomviene. Ringmerking har vist at vi i Sør-Norge iblant finner fugler som kommer fra kolonier i Storbritannia.

• alkefamilien
• fugler i Norge
• polarlomvi

• BirdID: Faktaside om lomvi
• Norsk Polarinstitutt: Lomvi
• Xeno-canto: Globalt utbredelseskart samt lyd