Liberum veto var et veto som kunne nedlegges av alle riksdagsmenn i Polen-Lituaen på 1600- og 1700-tallet for å stanse et vedtak i Sejm (underhuset). Dersom liberum veto ble nedlagt, ble nasjonalforsamlingens forhandlinger avbrutt, og alle dens tidligere vedtak ble annullert.
Den første gang riksdagen ble sprengt som følge av at noen la ned liberum veto var i 1652, men i første halvdel av 1700-tallet skjedde det ofte.
Uttrykket «polsk riksdag» skriver seg fra denne ordningen, som ofte gjorde det umulig å vedta lover og hindret alle reformer i landet. Den gikk ut av praktisk bruk etter 1764. Når det gjelder konkrete saker, innførte grunnloven av 1791 flertallsavgjørelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.