Legisaksjonsprosessen er den eldste kjente romerske prosessform.
Legisaksjonsprosessen var strengt formbundet. For at en sak skulle kunne avgjøres, måtte det finnes et lovfestet prosessformular – en «aksjon» – som passet på saksforholdet. En prosess startet med at partene la fram saken for pretor, som var den øverste embetsmannen i den romerske republikken nest etter konsulene, og som hadde hånd om rettsvesenet. Så ble det bestemt av pretor hvilket prosessformular som passet i saken, og saken gikk videre til en dommer, judex, som var oppnevnt av pretor og avsa dom. Fantes det ikke noe prosessformular som dekket kravet, kunne kravet ikke fremmes.
Legisaksjonsprosessen ble etter hvert myket opp og gikk over i formularprosessen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.