lange

Langen forekommer vidt utbredt i Atlanterhavet og delvis i Middelhavet. Hovedutbredelsen er på bankene fra Biscaya til Kolahalvøya, ved Island og i norske fjorder. Den oppholder seg vanligvis på 100–400 meters dyp. Den lever nær bunnen der bunnen er av sand eller grus.

Nyere studier viser at det finnes flere bestander av lange i Nordøst-Atlanteren. Det synes å være en bestand langs norskekysten og en annen bestand som finnes i området fra Biscaya til Grønland. Det skjer lite utveksling av individer mellom disse bestandene. Foreløpige data indikerer også at det kan være flere ulike bestander knyttet til enkelte fjorder langs norskekysten.

Langen gyter om våren (april–juni) på en rekke ulike gyteområder, i Nordsjøen, på bankene vest av De britiske øyer, på Storegga, ved Færøyene og sørvest av Island. Gytingen skjer på dypt vann, og egg og yngel lever pelagisk på dypt vann. Ung lange lever på bunnen på litt grunnere vann enn det de eldre individene gjør.

Langen kan bli inntil to meter lang og nå en vekt på 40–45 kilogram. Den har en lang og en kort ryggfinne og en bukfinne.

Det blir årlig fisket cirka 50 000 tonn lange, mest i den norske delen av Nordsjøen og i Norskehavet. Norske fiskere står for 40–50 prosent av den totale fangsten. Den norske lange-bestanden er vurdert å være livskraftig av Norsk rødliste for arter.

Fisken er meget god, fast og hvit, med stor og god rogn og lever. Størstedelen av den norske og svenske fangsten blir saltet og virket til klippfisk og «spil-lunga», som brukes til lutefisk på julaften i Sverige. Lange er som torskefiskene mager og er først og fremst en god proteinkilde.

• torskefamilien
• lakefamilien