kryptovaluta

Kryptovaluta er en form for desentralisert valuta. Det betyr at transaksjoner mellom to parter verifiseres av et stort antall brukere som er en del av nettverket, og ikke av en sentralisert aktør som i de fleste nasjonale valutaer i dag. For å kunne gjennomføre transaksjoner på denne måten benyttes blokkjeder som en underliggende teknologi.

Mange kryptovalutaer er anonyme eller pseudonyme. Det betyr at det er umulig eller vanskelig å identifisere eieren av kryptovalutaen og hvem som var en del av en transaksjon. På denne måten ligner kryptovaluta på sedler og mynter, men med den forskjellen at kryptovaluta er digital.

Kjøp og salg av kryptovaluta foregår på kryptobørser. Eksempler på kryptobørser er Binance, Bitstamp og Coinbase. Kryptobørser er i stor grad dominert av Bitcoin, som både er den første og største kryptovalutaen.

Bitcoin var den første kryptovalutaen som ble lansert i 2009 av en ikke-identifisert person med pseudonymet Satoshi Nakamoto. Bitcoin bygger på ideér fra amerikaneren David Chaum fra 1980-tallet, som utviklet de anonyme digitale valutaene ecash og Digicash. Disse valuatene ble aldri lansert som virkelige valutaer, men heller som idéer og konsepter som dagens kryptovaluta skulle bygge videre på. Andre tidlige bidragsytere til kryptovaluta var Wei Dai med sitt b-money konsept og Nick Szabo med sitt Bit Gold konsept. Bit Gold er det konseptet som er mest likt Bitcoin.

Bitcoin var den første suksessfulle implementasjonen av kryptovaluta. Etter at Bitcoin ble lansert, har det dukket opp andre typer kryptovalutaer i stort antall. Gjennom 2010-tallet begynte de fleste store sentralbanker å studere konseptet og lage utredninger om denne type valuta. Forskjellige land har ulik lovgivning rundt kryptovaluta. For eksempel har Kina forbudt kryptovaluta, mens Cuba har akseptert kryptovaluta som lovlig betalingsmiddel.

I dag er Bitcoin fortsatt den dominerende og mest verdifulle kryptovaluaten, selv om mer moderne kryptovalutaer har blitt utviklet.

Kryptovaluta har vært benyttet i kriminell virksomhet, både som betaling for ulovlige gjenstander og tjenester, men også som en del av utpressing i forbindelse med kidnappinger. Sistnevnte ble i stor grad aktualisert i kidnappingen av Anne-Elisabeth Hagen fra hennes hjem i Lørenskog i 2018, hvor de påståtte kidnapperne ba om betaling i kryptovalutaen Monero. De skal også ha benyttet kryptovaluta som en form for kommunikasjon, blant annet for å sikre at de ikke ble avslørt av politiet.

Kryptovaluta har en stor påvirkning på miljøet siden det trengs mye elektrisk energi for å drive kryptovalutasystemer. For eksempel brukte Bitcoin-systemet ca. 175 TWh i 2024, som er mer elektrisitet enn hele Sverige.

• blokkjede
• Bitcoin
• kommunikasjonsteknologi