krumbaneskyts

Krumbaneskyts er en fellesbetegnelse for skyts hvor prosjektilbanen avviker betydelig fra rett linje. Våpenbetjeningen kan normalt ikke se målet, og det kreves avanserte beregninger eller innskyting for å kunne være rimelig sikker på å treffe målet.

Krumbaneskyts er utviklet fra antikkens kastemaskiner til moderne haubitser og bombekastere. Historisk kombinerte krumbaneskytset flere ønskede egenskaper:

• evnen til å levere ild bak voller og murer
• evnen til å levere bomber og granater, altså prosjektiler med spreng- og brannladninger, fordi det ble lavere påkjenning på prosjektilet ved skuddløsning

Med moderne ildledningssystemer har dessuten krumbanevåpnene fått lenger rekkevidde enn flatbanevåpen med tilsvarende kaliber.

Skuddvidden (hvor langt prosjektilet skal gå) reguleres dels ved å endre størrelsen på drivladningen, dels ved å endre vertikalvinkelen på røret (elevasjonen). Drivladningen justeres i relativt grove trinn, for eksempel med en kardusladning, mens elevasjonen brukes til å justere skuddvidden mer nøyaktig. For å redusere spredningen i lengderetningen mest mulig, er det vesentlig at nedslagsvinkelen (endevinkelen) er bratt. Dette gir begrensninger på hvor kort skyteavstand en gitt drivladning kan brukes på; jo kortere skyteavstand, jo flatere blir banen og endevinkelen ved samme drivladning.

Ildgivning med krumbanevåpen deles i skyting med overgrader og med undergrader. Skillet går ved den elevasjonen som gir maksimal rekkevidde. I lufttomt rom ville denne elevasjonen være 45 grader, i atmosfæren oppnås maksimal rekkevidde oftest ved 40–42 grader. Overgradeskyting gir lengre flyvetid og større spredning i målet, men kan unntaksvis gi fordeler når målet har betydelig dekning i front. Bombekastere er konstruert for skyting med overgrader, mens haubitser normalt kan skyte både på overgrader og undergrader.