Det lukkede brevet eier den største sjarm (Nordahl Grieg), og konvolutten kan skape forventninger.
Konvolutt er et brevomslag, som regel av papir.
Til vanlig brevpost er minste tillatte format 9 ganger 14 centimeter. Vinduskonvolutt er forsynt med et gjennomsiktig felt der adressen på brevet kommer til syne. Konvolutter fremstilles i formater i samsvar med B-, C- og E-seriene for standard papirformater, med eller uten gummi, selvklebende, og med diagonal- eller posesnitt.
Det ble brukt konvolutter allerede på 1600-tallet i Europa. I Frankrike ble det i 1644 (Reglement du 9 avril 1644) innført én tariff for alminnelige brev og én litt høyere for brev i konvolutt. Dette var første gang det ble innført regler for priser på å sende post der konvolutter nevnes spesifikt.
I Norden nevnes konvolutten (Convolut) første gang i Ludvig Holbergs Dannemarkes Riges Historie fra 1735. Han nevner her et «Project som blev indesluttet i et Convolut og forseiglet», hvoretter en sekretær «Begav sig til Slottet med den forseiglede Brev» for å overrekke det til kongen.
Det første patentet på en konvoluttbrettemaskin ble tatt ut i 1845 av britene Edwin Hill og Warren de la Rue. En slik maskin kunne produsere 25 200 konvolutter om dagen på et 10 timers skift. Fra 1850 ble det årlig sendt 300 millioner konvolutter gjennom det britiske postvesenet. I 1876 tok amerikaneren William Irwin Martin initiativ til å få standardisert konvolutter etter form og størrelse.
Konvolutten erstattet etter hvert praksisen med å brette sammen brevarket (med baksiden ut) og «lukking» ved hjelp av lakk og segl. Konvolutten har hatt en sentral plass i all postbehandling og blitt tilpasset både ulike formål og maskinell behandling.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.