Knapp er en knoppformet gjenstand som brukes til å lukke eller kneppe sammen klær. De lages av en mengde forskjellige materialer, fra edelstener til plast, og de kan være strengt praktiske eller også ha en dekorativ effekt.
Knappen ble sporadisk brukt i klassisk tid i Hellas. De spiller imidlertid liten rolle i eldre drakthistorie, ettersom nåler, fibulaer og hekter var mer utbredt. I 1300-tallets tettsittende europeiske motedrakt fikk knapper stor betydning ved siden av knyttebånd og hekter. I løpet av 1600- og 1700-tallet ble de et viktig element og kunne være draktens hovedpynt. Knappebesatte herrejakker fra 1700-tallet har satt spor også i våre dagers mannsdrakt, med sine mange pynteknapper uten funksjon. Dette ser vi blant annet i dagens herrebunader, hvor mange av jakkene har knapper og lukkede knapphull.
På kvinneplagg sys knapphull på høyre forstykke og knappene på venstre, mens det er omvendt i mennenes plagg. Det finnes flere teorier rundt opphavet til denne tradisjonen. Én teori er at mennene på denne måten lettere fikk tak i våpen som var skjult under jakka eller vesten. En annen teori er at kvinner ofte fikk hjelp til påkledning, og at knapp og knapphull ble plassert slik at kneppingen ble enklere for den som gjorde jobben.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.