klimatilpasning – Store norske leksikon

Å forebygge eller forberede seg på flom kan være eksempel på klimatilpasning. Bildet viser flom i Nidelva i Arendal, 17. september 2015.

Flom i Arendal

Av R Kristoffersen/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Klimatilpasning er å ruste seg mot endringer i værrelatert risiko knyttet opp mot klimaendringer.

Faktaboks

Også kjent som: klimatilpassing

Klimatilpasning innebærer en risikovurdering, planlegging, og iverksetting av tiltak som gjør samfunnet mindre sårbart overfor farlig vær- og meteorologi-relaterte naturskader og naturkatastrofer, særlig i og langs vassdrag.

Eksempler kan være å sikre infrastruktur ved å dimensjonere for mer ekstrem nedbør og vind, å forebygge eller redusere risiko ved flom, rassikring, springflo, planlegge for nye skadedyrarter eller sykdom, restaurere natur, bevare nøkkelarter, opprettholde viktige økosystemfunksjoner eller naturbaserte løsninger. Andre eksempler er planer for å sikre matsikkerhet og kraftproduksjon, økt mangfold innen turistnæringen for å gjøre den mindre avhengig av vær, spre risiko gjennom forsikringsordninger, og gjennom bistand og internasjonalt samarbeid. Værvarsling og særlig varsel om ekstremvær er også en viktig form for klimatilpasning.

Formål

Et resultat av en vellykket klimatilpasning er at katastrofer forbundet med vær og klima ikke kommer helt overraskende på, men inntreffer som en kalkulert risiko. I en ideell verden burde man ha en komplett beskrivelse av klimarisiko forbundet med ulike meteorologiske forhold. Indirekte ringvirkninger, derimot, kan være vanskeligere å få en god oversikt over.

Risiko er sannsynlighet for at en hendelse inntreffer, ganget med konsekvensen. En optimal klimatilpasning tilsier at den totale kostnaden av skade og forebygging for samfunnet over tid er så lavt som mulig.

Direkte og indirekte konsekvenser

Konsekvensene av klimaendringene er både direkte og indirekte. De direkte konsekvensene omfatter endringer i lokal værstatistikk, som mer nedbør, høyere temperatur, oftere tørke og mindre snø. Indirekte konsekvenser innebærer en årsakskjede hvor endret værstatistikk i andre deler av verden får samfunnsmessig og økonomisk betydning. For eksempel kan havnivåstigning eller tørke starte en folkevandring, sviktende avlinger påvirke handel, eller epidemier spre seg.

Avtaler og regler

Bedre klimatilpasning er et av hovedmålene i klimapolitikken, ved siden av arbeidet for å begrense klimaendringene gjennom reduserte klimagassutslipp. Parisavtalen slår fast at klimatilpasning er en global utfordring som alle medlemsland må bidra til.

Nasjonale føringer

I Norge ligger ansvaret for klimatilpasning hos den aktøren som har ansvaret for en oppgave eller funksjon som blir berørt av klimaendringer, for eksempel en kommune. Av statlige planretningslinjer følger det at kommunene skal vurdere naturbaserte løsninger (blå-grønn infrastruktur) i sin arealforvaltning, og at dersom de allikevel velges grå (tekniske) løsninger skal dette særskilt begrunnes.

Miljødirektoratet er koordinerende etat for klimatilpasning og NVE har et overordna ansvar innen forebygging av flom og skred. Men arbeidet med klimatilpasning involverer også DSB, NGI, Meteorologisk institutt, fylkene og kommunene. Klimaloven pålegger Regjeringen å avgi en årlig rapport til Stortinget om arbeidet med klimatilpasning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Pulg, U., Hauer, C., Flödl, P., Postler C., Stranzl, S., Espedal, E.O, Bodin, C.L., Velle, G. (2022). Flom og miljø i et endret klima – innovative metoder for restaurering og bedre miljøtilstand (NORCE LFI rapport 458)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Klimapolitikk

Fay Farstad

Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen