Antall dager ulike tekstiler blir brukt mellom vask varierer betydelig. I en undersøkelse om klesforbruk fra 2010 ville nesten alle informantene bruke underbukser én dag, mens ullgensere ofte blir brukt over 10 dager. Generelt var det mer sannsynlig at menn og eldre respondenter bruker klærne litt lenger mellom hver vask.
Rene klær har alltid vært viktig for hvordan mennesker blir oppfattet av andre, men hva som skal til for at klær oppfattes som rene, har endret seg. Den rådende klesnormen er nyvaskede og luktfrie klær. Idealet om at kropper og klær ikke skal lukte, gjør at man er mer opptatt av lukt enn av flekker, og mer opptatt av å forhindre flekker og lukt som kommer fra kroppen, enn de som kommer utenfra. Klær blir beskyttet mot kroppsvæsker gjennom bruk av bind, bleier, preserver og gjennom bruk av undertøy.
Fram til midten av 1900-tallet holdt det at klærne var hele og flekkfrie for at de kunne anses som rene. Da var flekkfjerning, sammen med lufting og børsting, de viktigste metodene for å holde klær rene. Om flekker på plagget ble fjernet, var plagget rent. Derfor var det tidligere vanlig å forhindre flekker gjennom bruk av forklær, frakker og andre beskyttelsesklær. Flekker fjernes i dag normalt ved vask, og flekkete tøy ses som skittent tøy.
I dag er det mer vanlig å skifte klær og vaske disse ofte. Årsakene til dette er mange. Til å begynne med skyldes økning i vaskehyppighet økt fokus på hygiene. Senere har nye hjelpemidler gjort vask lettere og erstattet mange av de eldre teknikkene. Samtidig har interessen for lukt økt og erstattet tidligere tegn på renhet, som hvithet og flekkfrihet. Denne endringen bort fra beskyttelsesklær og over på vaskbare klær gjelder også i helsevesenet, der sykepleierens forkle er erstattet med lett vaskbare klær.
På grunn av denne forhøyede standarden er klesvask en del av husarbeidet der tidsbruken ikke er redusert betraktelig, til tross for store teknologiske forbedringer og avviklingen av husmorfamilien.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.