inndragning

Inndragning av førerkort vil si at domstolen eller politiet fratar en person førerkortet og dermed retten til å kjøre bil. Førerkortet inndras for alltid eller for et begrenset tidsrom. Førerkortet skal inndras for minst ett år dersom innehaveren blir dømt for promillekjøring, og er ellers obligatorisk ved høyere fastovertredelser og særlig trafikkfarlig adferd. Dersom inndragning skjer som følge av et begått straffbart forhold, er det kun domstolen som kan bestemme inndragning. Dersom inndragning skjer som følge av sviktende vandel eller frykt for fremtidig trafikkfarlig adferd for eksempel som følge av rusing, kan politiet beslutte inndragning.

Førerkortet kan beslaglegges av politiet når det er skjellig grunn til å tro at innehaveren har begått en straffbar handling som vil føre til inndragning av førerkortet senere.

• Les mer om førerkort.

Midlertidig inndragning er en av sanksjonene skolen kan ha i sine ordensregler. Men de kan bare inndra eiendeler i tråd med ordensreglene, og opplæringsloven setter rammer for reglementet.

Flere skoler har regler om inndragning av mobiltelefon ved bruk som forstyrrer undervisningen. Varigheten av inndragning må da vurderes og stå i forhold til forstyrrelsen.

Administrativ inndragning er når forvaltningen inndrar ting som følge av brudd på særlovgivning.

For eksempel har havressurslova regler om at utbytte av ulovlig fangst kan inndras. Også redskap brukt i ulovlig fangst kan inndras.

Inndragning innebærer at myndighetene konfiskerer en ting eller verdi som følge av en ulovlig handling. I straffeloven regnes inndragning som en strafferettslig reaksjon, ikke som straff. Formålet med inndragning er ikke å straffe, men at ingen skal tjene på å begå kriminalitet ved at man blir sittende igjen med utbyttet. Så til tross for at inndragning og bot ligner hverandre som økonomiske reaksjoner, så har de ulike formål. Dersom inndragning får preg av sanksjon eller straff, vil det likevel etter menneskerettighetene kunne regnes som straff, med de krav til saksbehandling og rettssikkerhet som følger av strafferetten.

Etter Den europeiske menneskerettskonvensjon kan inndragning i visse tilfeller regnes som straff, selv om norsk lov fastslår at det ikke har slikt formål. Høyesterett har ennå ikke trukket grensen her, men har fastslått at de rettssikkerhetsgarantier som gjelder for straffesaker, i tvilstilfelle må brukes. Det inneholder foruten adgang til rettslig prøving at det må være utvist en form for skyld fra gjerningsmannens side. En inndragning på rent objektivt grunnlag vil være et menneskerettsbrudd. I en dom fra 18. november 2021 fastslår Høyesterett at det imidlertid ikke er behov for at vedkommende har rettslig skyldevne – det vil si er over 15 år eller strafferettslig tilregnelig. Inndragning kan dermed også finne sted overfor barn.

Inndragningskrav kan gjøres gjeldende i forbindelse med straffesak, men det kan også reises sak bare om inndragning. En slik sak behandles i straffeprosessens former. Som regel beror det på rettens skjønn om inndragning skal skje. Man har imidlertid enkelte bestemmelser om obligatorisk inndragning. Hovedregelen er at ingen skal beholde utbytte av eller tjene på straffbare handlinger.

Adgangen til inndragning foreldes etter samme regler som adgangen til å reise straffesak, men foreldelsesfristen skal ikke i noe tilfelle være mindre enn fem år, og for inndragning av utbytte eller utvidet inndragning ikke mindre enn ti år (§ 92). Inndragning av utbytte etter straffeloven § 67 kan gjøres gjeldende også overfor den ansvarliges dødsbo (§ 100). Annet inndragningsansvar faller bort ved den ansvarliges død. Ilagt inndragning foreldes uansett ti år etter at en straffedom er rettskraftig, men gjelder ikke innfordring som allerede er sikret ved pant eller utlegg.

• straffeloven