«Hekseri» har aldri vært offisiell betegnelse på en kriminalitetsform i Norge. Derfor er det historisk og juridisk korrekt å snakke om trolldomsprosesser og ikke om hekseprosesser i Skandinavia. I lover og rettsprotokoller fra 1600-tallet anvendte man i hele Skandinavia begrepet trolldom som betegnelse på forbrytelsen og trollkvinne eller trollmann, i flertall: trollfolk, på de som hadde forbrutt seg mot trolldomslovgivningen.
Både småkårsfolk og embetsmenn i Norge kjente nok til at den tyske samlebetegnelsen «hexe» beskrev onde folk, fortrinnsvis kvinner, i nabolaget, men betegnelsen framsto som fremmedartet i forhold til det innarbeidede trolldomsbegrepet. Trolldomsbegrepet har norrønt opphav og var brukt gjennom generasjoner og finnes i eldre norsk lovgivning.
I norske rettsprotokoller blir kriminalitetsformen vanligvis beskrevet som trolldom, men noen ganger med det nordtyske begrepet «tøveri», og forbryteren som «tøverske». Vi bruker fortsatt denne betegnelsen, men i en litt mer uskyldig sammenheng når vi sier «tøv». I de gamle rettspapirene kan norske trollfolk gjerne bli omtalt som trolldjevler, men vanligvis har man i norsk sammenheng gjennom hele historien fram til 1700-tallet holdt seg til trolldomsbegrepet.
Først mot slutten av 1600-tallet begynte man så smått å bruke den tyske samlebetegnelsen hekseri for alle typer magi i Norge. Vi kjenner begrepet heks fra blant annet rettsprotokoller på Vestlandet i 1690, og en fogd fra Østfold brukte i 1672 uttrykket «hexerj». Forfattere, som for eksempel amtmann i Finnmark Hans H. Lilienskiold (1650–1703) og sognepresten Petter Dass (1647–1707), som skriver på slutten av 1600–tallet, bruker begge begrepene, trolldom og hekseri, om hverandre. Først under romantikkens tidsalder tidlig på 1800-tallet begynte «heks» å bli et vanlig brukt ord i norsk dagligtale.
Ikke minst gjennom de norske folkeeventyrene utover 1800-tallet ble heksefiguren gjort til en sentral del av norsk folketro. Og fram til i dag har «heks» vært anvendt som en av de mest populære underholdningsfigurene. Hekseskikkelsen opptrer ofte på film og på teaterscenen. Barne- og ungdomslitteratur er rik på hekser, det samme gjelder underholdningslitteratur. I tillegg er heksefiguren framtredende i sagn og tegneserier, og brukt i nyere tradisjoner knyttet til masker og utkledning, eksempelvis halloweenfeiringen.
Kommentarer (2)
skrev Erik Sørensen
svarte Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.