En havkajakk er en type kajakk som er stor, robust og stabil. Den har plass til en del oppakning, og brukes derfor ofte til kortere og lengre fritidsturer.
havkajakk
Norges lange kystlinje, med fjorder, øyer, holmer og skjær, eller eksponerte områder gir gode muligheter for naturopplevelser med kajakk.
Havkajakken har stor sittebrønn, noe som sikrer god bevegelighet og effektiv bruk av ben, hofte og mage til fremdrift. Bunnen er rund, og det bredeste egner seg som begynnerkajakk. Smale modeller krever god balanse. Denne modellen har senkekjøl (skeg) for mer stabil framdrift.
Opplæring i sikkerhet er viktig i forbindelse med bruk av havkajakk. Her lærer kronprinsesse Mette-Marit såkalt «kameratredning» av en instruktør fra Oslo kajakklubb.
Beskrivelse
Havkajakken er ment for bølger og ruskevær, langturer med mye bagasje, eller kortere mosjonsturer.
Det finnes mange ulike havkajakkmodeller på markedet. De varierer i lengde, bredde, skrogutførelse og byggemateriale. En lang kajakk har teoretisk høyere toppfart enn en kortere kajakk, men til syvende og sist er det padlerens teknikk og styrke, padleåre, vær- og vindforhold, samt hvor tungt kajakken er lastet, som påvirker framdriften. I et vanlig turtempo kan man regne med cirka fem kilometers padling i timen.
En havkajakk er bredere, tyngre og kortere enn en konkurransekajakk, og den er mer stabil i sjøen.
Sikkerhet i havkajakk er viktig. Det er påbudt med padlevest.
Utvendig
En havkajakk produseres hovedsakelig i glassfiber eller plastmateriale. En glassfiberkajakk veier cirka 24-26 kg, mens en plastkajakk noe mer, cirka 27-28 kg. De fleste havkajakker har en lengde på rundt 5,20 meter (17 fot). Vanligvis er bredden fra 52 cm til 58 cm.
Noen produsenter lager en kajakkmodell i flere størrelser, ofte angitt i LV (engelsk Low Volume), MV (Medium Volume) og HV (High Volume).
For retningsstabilitet er havkajakker utstyrt med ror eller senkekjøl/ skeg. Noen er utstyrt med begge deler.
Lengde, bredde og skrogform har stor betydning for hvordan havkajakken oppfører seg i sjøen, med bølger og stabilitet. De er også utstyrt med strikk over dekk for å feste småting og sikkerhetsliner langs dekk. Disse er for å holde seg fast i kajakken, for eksempel ved en velt.
Innvending
Sittebrønn, også kalt cockpit, har sete, lårstøtter og justerbare pedaler. Sittebrønnen sikres mot at den fylles opp med sjøvann med et spruttrekk, som sitter stramt rundt padlerens liv og cockpitkanten. Spruttrekk spenner fra nylon med kantstrikk til kraftige og stramme neoprentrekk.
Det er vanntette lasterom foran og bak sittebrønn (cockpit) til oppbevaring av bagasje. Lasterommene har tette luker, ofte i solid gummi.
Noen havkajakker er utstyrt med to lasterom bak cockpit. Det minste rommet bak cockpit kalles dagluke og egner seg til det padleren kan trenge underveis.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Padling
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.