hardhet – metallurgi – Store norske leksikon

Hardhet innen metallurgi er et mål på evnen et metall eller en legering har til å motstå fysisk påvirkning. Motstandsevnen skyldes et komplisert samspill av elastiske egenskaper, form-endringsevne og fastning hos materialet.

Testing av hardhet er en svært gammel metode for kvalitetskontroll. Det er en kvalitativ, enkel, billig og rask metode for å kontrollere om materialer holder oppgitte spesifikasjoner på mekaniske egenskaper.

Hardhet er ingen fundamental størrelse, og må derfor defineres ved nøyaktig spesifiserte målemetoder.

Målemetoder

Vanligvis trykkes en kule, pyramide eller kjegle inn i prøvestykket under en bestemt last. Etter avlastning måles utstrekningen eller dybden til inntrykket av legemet som ble brukt. Vanlig benyttede skalaer for hardhet er Brinell-, Vickers- og Rockwellhardhet, definert ved sine respektive målemetoder og måleapparater.

Måling av lokal hardhet, for eksempel i de enkelte strukturelementene i flerfaselegeringer, kan foretas i spesielle mikroskop. Dette kalles mikro-hardhet.

For visse formål kan hardheten defineres ved bredden av et riss trukket med en diamantspiss under bestemte betingelser.

Videre kan hardheten bestemmes ved måling av reflektert høyde ved fall av en hard kule mot overflaten av prøvestykket.

Anvendelse

Måling av hardhet kan foregå hurtig og skader ikke prøvestykket. Slike målinger er derfor mye brukt i metallbearbeidende industri som en form for driftskontroll.

Korrelasjoner mellom hardhet og andre egenskaper, for eksempel strekkfasthet, er som regel godt reproduserbare for en og samme materialtype og målemetodikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Fysikalsk metallurgi

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt