grensesnitt

I IT-sammenheng er de fysiske grensesnittene i stor grad definert av standarder gjennom standardisering. Det kan være et problem at det er mange standarder som dekker omtrent det samme området. Standarder får også nye versjoner etter hvert som ny teknologi gir nye muligheter, særlig høyere kapasiteter for utveksling av data.

Begrepet grensesnitt ble blant annet tatt i bruk rundt 1960 for telenettet, der ulikt utstyr kunne benyttes sammen fordi de fulgte samme standardiserte grensesnitt.

Begrepet fysiske grensesnitt benyttes vel så ofte om maskinvaregrensesnitt, men er et litt upresist begrep da også mange andre former for brukergrensesnitt må kunne sies å være fysiske.

Kontaktflaten der et dataprogram kan kommunisere med andre programmer kalles gjerne et programmeringsgrensesnitt. For eksempel har alle operativsystemer et grensesnitt som gjør at brukerprogrammene kan utnytte funksjoner som ligger i operativsystemet.

Funksjoner i en applikasjon eller tjeneste som er beregnet på bruk i andre brukerprogrammer har et grensesnitt som ofte kalles API (etter engelsk application programming interface). Det blir stadig vanligere at tjenester og systemer tilbyr et åpent eller begrenset API, slik at andre tjenester kan dra nytte av funksjonene.

For eksempel tilbyr yr.no i tillegg til presentasjonen av været for brukeren et omfattende API slik at andre applikasjoner og tjenester enkelt kan hente og benytte værdata og værvarsler fra yr.no. Slike programmeringsgrensesnitt er ofte tilgjengelig over internett, og kalles også tjenestegrensesnitt (service interface) eller integrasjonsgrensesnitt.

Innen objektorientert programmering er grensesnitt også en viktig teknikk for å få ulike objekter (deler av samme applikasjon) til å kunne opptre på en standardisert måte.

• Les mer om programmeringsgrensesnitt.

Kontaktflaten mellom en bruker og en maskin eller et program kalles brukergrensesnitt. Brukergrensesnitt kan være basert på fysiske kontroller (for eksempel knapper), kommandoer, menyer eller grafiske presentasjoner med bruk av blant annet ikoner.

Utformingen av brukergrensesnittet er viktig for å gi systemet brukervennlighet. Inn under brukervennlighet faller effektiv kommunikasjon mellom maskin og menneske, samt at det er intuitivt oppbygd slik at man redusere behovet for opplæring og reduserer antallet misforståelser og feil. Brukergrensesnitt skal altså ideelt sett være tilpasset brukerens bakgrunn (kunnskapsnivå på området) og brukerens øvelse i bruk av systemet.

Universell utforming er også blitt en viktig del av utformingen til brukergrensesnitt. Med andre ord skal altså brukergrensesnittet tilpasses brukerne, og ikke omvendt.

Det finnes en rekke brukergrensesnitt for spesielle behov og bruksområder, for eksempel stemmestyring der kommandoer gis muntlig, leselist for blindeskrift, 3D-briller for å gi et romlig bilde og såkalt taktil respons.

Flere yrkesgrupper tilbringer store deler av arbeidsdagen ved en dataskjerm eller terminal. Utforming av brukergrensesnittet bør derfor også bidra til å hindre belastningsskader, som for eksempel «musearm».

• Les mer om brukergrensesnitt.

• standardisering
• brukergrensesnitt
• programmeringsgrensesnitt