For eksempel er overflaten av en innsjø en grenseflate mellom vann og luft.
Is og vann i væskeform er to forskjellige faser av samme stoff. Overflaten på is danner en grenseflate mellom is og vann. Dersom temperaturen er større enn null grader celsius, vil vannmolekylene i grenseflaten gradvis bryte fri fra isen, slik at den smelter.
Dersom man beveger seg gjennom grenseflaten fra et stoff til et annet, vil man observere at massetettheten til materialet forandrer seg fordi strukturen eller avstanden mellom molekylene forandrer seg. Dette fører til at fysiske egenskaper, som for eksempel optisk brytningsindeks eller varmeledningsevne, forandrer seg. I de fleste tilfeller foregår overgangen fra et stoff til et annet gradvis, og har minst en tykkelse som tilsvarer atomene den er bygd opp av. Derfor er ofte mer presist å omtale overgangen som et grenselag for å ta hensyn til at den har en viss tykkelse. I grenseflaten er molekylene i andre omgivelser enn i stoffenes indre, og dette gir opphav til overflatespenning, som kan til dels kontrolleres ved å tilsette overflateaktive stoffer.
Det finnes en rekke ulike typer grenseflater, og noen av dem er beskrevet nedenfor.
Overflaten mellom en væske og en gass kan relativt enkelt skifte geometrisk form. For eksempel kan man lage overflatebølger, eller bryte opp overflaten slik at det dannes vanndråper, ved å kaste en stein i vannet.
Dersom man lar et glass vann stå i et vanlig oppholdsrom, vil noen av vannmolekylene ha nok bevegelsesenergi til å unnslippe grenseflaten for å ende opp som relativt frie molekyler i luften. Denne prosessen kalles fordamping.
Væsker som ikke er blandbare kan også danne grenseflater. For eksempel vil olje og vann danne en grenseflate som kan tydelig sees med øynene dersom de to væskene ikke har samme optiske brytningsindeks eller har ulike farger. Olje har oftest lavere massetetthet enn vann, og vil derfor flyte øverst i jordens gravitasjonsfelt.
Den geometriske formen på overflaten mellom to væsker kan, i likhet med for grenseflaten mellom væske og gass, forandres ved hjelp av små krefter.
Grenseflaten mellom faststoff og gass kan være veldig glatt med ruhet ned til et atoms tykkelse. Det er ofte svært liten fordamping fra et faststoff, men samtidig kan gassmolekylene adsorberes til den faste overflaten og starte en kjemisk reaksjon der.
Dersom et faststoff går direkte over i gass kalles det sublimasjon, og er noe man se for eksempel hos tørris eller når snø sublimerer bort om vinteren.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.